Redigerer Miljøpartiet De Grønne (avsnitt)

==Historie==
[[fil:Une_Aina_Bastholm_og_Arild_Hermstad,_1._kandidater_for_Oslo_og_Hordaland.jpg|thumb|right|[[Une Aina Bastholm]] / [[Arild Hermstad]] var talspersoner i MDG fra 2018, i 2020 ble Bastholm valgt til leder. Landsmøtet ble gjennomført uten fysisk oppmøte. Landsmøtedelegatene deltok med lyd og bilde over internett. Hermstad tok over i 2022. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/bastholm-ber-oljearbeidere-bli-klimahelter-1.14994957|tittel=Bastholm ber oljearbeidere bli klimahelter|besøksdato=2020-04-25|forfattere=|dato=2020-04-25|fornavn=Aleksander|etternavn=Losnegård|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Une Bastholm ba oljearbeidere om hjelp til å løse klimakrisen da hun lørdag talte til Miljøpartiet De Grønnes digitale landsmøte. Senere ble hun valgt til partileder.}}</ref>]]

===Bakgrunn===
Det vesttyske partiet [[Bündnis 90/Die Grünen|Die Grünen]] ble grunnlagt i 1980, med utgangspunkt i miljøbevegelsen og med tilsig fra både den moderate [[den nye venstresiden|nye venstresiden]] og miljøbevisste liberale og konservative. Partiet fikk sitt gjennombrudd i 1983, da det rykket inn i [[Forbundsdagen]] med 27 representanter, og ble en inspirasjon for en rekke andre partier i Europa som tok samme navn og baserte seg på samme [[grønn ideologi|grønne ideologi]], kollektivt omtalt som [[De grønne|grønne partier]]. Allerede i 1981 ble det svenske [[Miljöpartiet de gröna]] dannet, hovedsakelig av en miljøbevisst utbrytergruppe fra det liberale [[Folkpartiet]].

Det første initiativet til å etablere et grønt parti i Norge kom da [[Ove Braaten]] fra Stavanger i mars 1985 foreslo å omdanne [[Framtiden i våre hender]] til et grønt politisk parti, som kunne ivareta [[Erik Dammann]]s ideer om redusert forbruk for å berge livsmiljøet, og samtidig arbeide for økt menneskelig lykke og fred.<ref name=allkunne>{{Kilde www
|url=http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=272&id=7222
|tittel=«Miljøpartiet Dei Grøne»
|utgiver=[[Allkunne.no]]
|besøksdato=4. september 2013
|dato=2. september 2013}}</ref> Forslaget sto på trykk i medlemsbladet, og selv om Framtiden i våre hender gikk mot forslaget, fikk Braaten mange brev fra folk som var enige i forslaget.<ref name=Benestad>{{ Kilde bok | forfatter = Benestad, Olav | utgivelsesår = 1995 | tittel = Idealisme - nytter det?: ti kommentarer til Olav M. Benestads innlegg i samfunnsdebatten | isbn = 8250422988 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Prosjekt alternativ framtid | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030604028 }}</ref> Våren 1985 utarbeidet derfor Olav Benestad og Ove Braaten et 14-punkts politisk program, som nøkkelpersoner fra hele landet diskuterte på gamle Ullevål kino i Oslo. Formålet var å utvikle et politisk prinsipprogram, samle nødvendige underskrifter, registrere, stifte og organisere partiet. Ove Braaten ble «hovedkoordinator» for programkomiteen, men det ble vedtatt en flat organisasjonsstruktur uten bruk av begrepet partileder. Diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering pågikk i Oslo og i andre deler av landet fra 1985 til 1987.<ref name=Benestad/>

Flere lokale miljølister stilte til valg allerede i 1987, selv om det nasjonale partiet ikke var stiftet. I [[Halden]] hadde ''De Grønne'', under ledelse av Håkon Stang, fått valgt inn fire representanter i bystyret i 1987. I [[Kristiansand]] hadde ''By- og Miljøvern-listen'' fått valgt inn seks. ''Bymiljølista'' i [[Fredrikstad]] hadde fire mandater, og ''De Grønne'' i Akershus hadde ett mandat i fylkestinget.<ref name="TV2">{{Kilde www
|url=http://www.tv2.no/nyheter/politisk/de-groennes-historie-3976426.html
|tittel=«De Grønnes historie»
|utgiver=[[TV 2]]
|besøksdato=3. september 2013
|dato=20. juni 2013}}</ref>

===Stiftelse===
Landsstyret besluttet å stifte partiet og våren 1988 var 5000 underskrifter samlet inn. Partiet ble den 29. oktober 1988 registrert som «De Grønne», som senere ble endret til «Miljøpartiet De Grønne». Partiets første prinsipprogram ble ferdig sommeren 1988, og selve stiftelsen skjedde på Rondetunet Turistgård i oktober, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, Framtiden i våre hender og kvinnebevegelsen. Første program ble vedtatt på første landsmøte i Bø i Telemark i februar 1989. 

MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,5 % av stemmene og ingen mandater.  [[Bymiljølista]] forlot partiet i 1990. Ved lokalvalgene i 1991 gikk partiet tilbake i Halden og Kristiansand, men fikk nye mandater bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt representasjonen siden, og har også mer kortvarig hatt plasser i andre kommunestyrer og fylkesting. Etter en lengre periode med synkende medlemstall og lav oppslutning, fikk partiet etter valget i 2003 plass i den nye rødgrønne styringskoalisjonen i Trondheim. Etter å ha hatt en viss framgang i 2007, økte partiet for første gang til over én prosents oppslutning ved valget i 2011, og kom inn i flere nye kommunestyrer og Hordaland fylkesting.

===Vekst===
<div style="float:right; clear:right">{{Søylediagram|89|4|91|5|93|1|95|4|97|2|99|4|01|2|03|2|05|1|07|6|09|3|11|13|13|28|15|50|17|32|19|75|21|39|style=float:left;|maks=80|farge=green|tittel=Oppslutning i promille per valgår.}}</div>
Antallet medlemmer i partiet vokste i begynnelsen sterkt,{{tr}} men da flere nøkkelpersoner døde fra 1989 og framover, ble partiets fremdrift alvorlig svekket. Særlig tungt var tapet av Torstein W. Tengelsen (redaktør av avisen ''Framtid i Nord'') og Olav Benestad. Partiet var i 1995 det første norske politiske partiet med egen nettside.<ref>{{Kilde www
|url=http://onlinesos.aftenposten.no/tjenester/archive/show.htm?catalog=74364&page=4&date=21.3.1995
|tittel=«De grønne på Internet»
|utgiver=[[Aftenposten]]
|besøksdato=3. september 2013
|dato=21. mars 1995
|url-status=yes
}}</ref> Etter 2005 har partiet hatt en sterk vekst i antall medlemmer, og mange{{hvem}} har meldt overgang fra andre partier, herunder tillitsvalgte og folkevalgte som tidligere har representert SV, Venstre, KrF og Høyre.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2607420.ece
|tittel=«Høyre er gjennomsyret av grådighet»
|utgiver=[[Dagens Næringsliv]]
|besøksdato=3. mai 2013
|dato=3. mai 2013}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://www.tv2.no/nyheter/politisk/de-groennes-historie-3976426.html
|tittel=De Grønnes historie
|utgiver=[[TV 2]]
|besøksdato=15. mars 2013
|utgivelsesdato=29. januar 2013
|forfatter=[[Kjetil Løset]]}}</ref> Ved [[Stortingsvalget 2013]] oppnådde MDG 2,8&nbsp;% av stemmene, og fikk ett [[Stortingsvalget 2013 i Oslo|Oslo-mandat]] ([[Rasmus Hansson]]<ref>[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Miljopartiet-De-Gronne/ Stortinget - Miljøpartiet De Grønne]
</ref>) på Stortinget. Ved [[Stortingsvalget 2017]] økte oppslutningen til 3,2 %, og partiet fikk også denne gang én representant, [[Une Bastholm]], innvalgt fra Oslo.

Fire døgn etter at FNs klimapanel la fram [[FNs_klimapanel#Sjette_hovedrapport|2021-rapporten]], hadde partiet fått 2000 nye innmeldinger.<ref>[https://twitter.com/Lan_Marie/status/1426112557367103489 Lan Marie N. Berg på Twitter 13. august 2021</ref> Partiets målsetting var 7 % i [[stortingsvalget 2021]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/mdgs-_havarirapport__-vi-ble-for-krasse-1.15735450|tittel=MDGs «havarirapport»: Vi ble for krasse|besøksdato=2021-11-26|dato=2021-11-19|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>  og vekslet i meningsmålingene på å være over og under [[sperregrense]]n. Partiet endte under med 3,94 % og fikk inn tre representanter. Resultatet er det nærmeste et parti har vært sperregrensen uten å nå den i norsk historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/historisk-lav-margin-sa-fa-stemmer-er-mdg-unna-sperregrensen/14227977/|tittel=Historisk lav margin: Så få stemmer er MDG unna sperregrensen|besøksdato=2022-08-29|dato=2021-09-14|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>