Redigerer Miljøøkonomi (avsnitt)

==Fundament og rammeverk==
Som grunnfundament i teorien om miljøøkonomi står temaet om økonomisk vekst. Spørsmålet hvorvidt det er begrensninger til vekst besvares ulikt i forskjellige skoleretninger. Ny-klassiske økonomer viser til markedskrefter og teknologisk utvikling, og mener at vekst ikke er begrenset, mens klassiske- og økologiske økonomer peker på biofysiske begrensninger og mener vekst er begrenset. Felles for de ulike skoleretningene er likevel at de alle mener at markedet ikke alene kan løse alle [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]], og at policyspørsmål må omhandle hvor mye myndigheter i ulike land må gjøre, og hvilke instrumenter som skal brukes.<ref>{{cite book
  | last = Perman
  | first = Roger
  | coauthors = et.al
  | title = Natural Resource and Environmental Economics
  | url = https://archive.org/details/naturalresourcee00perm
  | publisher = Pearson Education Limited
  | date = 2003
  | location = Edinburgh gate, Harlow, Essex CM20 2JE
  | pages = [https://archive.org/details/naturalresourcee00perm/page/14 14]
  | doi = 
  | id = 
  | isbn = 978-0-273-65559-6}}</ref>  I senere år har også begrepet ''bærekraftig utvikling'' stått på agendaen hos mange miljøøkonomer og myndigheter.

For å analysere miljøproblemer bruker miljøøkonomer samfunnsøkonomiske metoder og tankeprosesser. Miljøøkonomien tar derfor utgangspunkt i at bedrifter er profittmaksimerende og individer er nyttemaksimerende. Optimale produksjons- og konsumsjonsmengder beregnes derfor på samme måte som i [[mikroøkonomi]]. Med utgangspunkt i at produksjon medfører negative [[eksternaliteter]] i form av utslipp, vil derfor en profittmaksimerende bedrift i en frikonkurranse produsere for mye. Underforstått betyr dette markedssvikt og at vi dermed ikke har oppnådd samfunnsøkonomisk optimalitet. Gitt at den samfunnsøkonomiske mengde kan beregnes, vil spørsmålet dermed omhandle hvordan den skal nås.