Redigerer Mikroplast (avsnitt)

== Omfang og kilder ==
Mikroplast defineres som plastpartikler som er 5&nbsp;mm eller mindre.{{sfn|FAO|2021|loc=1.2. The problems associated with plastics}} Det har blitt anslått at det på verdensbasis slippes ut omkring 3,2 millioner tonn mikroplast i naturlige miljøer hvert eneste år, og at omkring 1,5 millioner tonn av disse ender i havet.{{sfn|FAO|2021|loc=4.2. Sources of agricultural plastics.}}

Mikroplasten har to hovedkilder:

=== Primær mikroplast === 
Primær mikroplast er produsert for å anvendes i ulike produkter. I noen kosmetikk- og tannkremtyper er mikroplast ([[polyeten]]) tilsatt produktet for å gi en slipende eller skrubbende effekt. Primær mikroplast står for rundt 1 prosent av de samlede landbaserte kilder, og ender i havet via avløpssystemet.<ref>{{Kilde www|url=http://mst.dk/service/nyheder/nyhedsarkiv/2015/nov/ny-rapport-bildaek-og-maling-er-hovedkilder-til-mikroplast-i-danmark/|tittel=Miljøstyrelsen|besøksdato=2016-08-05|fornavn=Rune|etternavn=Gleerup|verk=mst.dk|arkiv-dato=2016-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160813201117/http://mst.dk/service/nyheder/nyhedsarkiv/2015/nov/ny-rapport-bildaek-og-maling-er-hovedkilder-til-mikroplast-i-danmark/|url-status=død}}</ref>.

=== Sekundær mikroplast ===
Det er anslått at det siden begynnelsen av plastproduksjonen på 1950-tallet og frem til 2015 er produsert omkring 6,3&nbsp;milliarder tonn plastikk. Omkring 80% av denne plasten mener man befinner seg i naturen, eller på søppelfyllinger.{{sfn|FAO|2021|loc=1.2. The problems associated with plastics}} Sekundær mikroplast brytes eller slites ned fra plastprodukter. I forbindelse med covid-19-pandemien har plastproduksjonen økt med mer enn det dobbelte og gitt grunn til bekymring for de langsiktige konsekvensene.<ref>{{kilde artikkel |tittel = Global analysis of healthcare waste in the context of COVID-19: status, impacts and recommendations |utgiver = World Health Organization |sted = Geneva |url = https://apps.who.int/iris/rest/bitstreams/1406822/retrieve |isbn = 978-92-4-003961-2 |side = 15}}</ref>

Mye av den sekundære mikroplasten i havet er blitt dannet på land, stort sett ved slitasje på plastprodukter. Den langt største posten står biltrafikken for. I Danmark alene anslår man at mellom 4&nbsp;200 og 6&nbsp;600 tonn partikler fra bildekk tilføres vannmiljøet årlig.<ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/viden/ECE2935381/bildaek-og-skosaaler-giver-store-maengder-mikroplast-i-miljoeet/|tittel=Bildæk og skosåler giver store mængder mikroplast i miljøet|besøksdato=2016-08-05}}</ref> Andre store kilder er primær mikroplast fra oppmalte bildekk som tilsettes kunstgressbaner, skosåler, partikler fra veimaling og tekstiler som inneholder plast, for eksempel fleecematerialer. Filtrene i sigaretter som også består av en type mikroplast, har etter bruk en spesielt negativ virkning på miljøet, siden de filtrerer mange giftige stoffer.<ref>{{kilde www |tittel = UN partnership aims to combat microplastics in cigarettes |verk = UN News |url = https://news.un.org/en/story/2022/02/1111072 |besøksdato = 2022-02-07}}</ref>

Produkter av plast som flyter ut i havet vil over tid bli brutt ned til mindre deler, til plasten havner i gruppen mikroplast. Ved videre nedbrytning blir mikroplasten til nanoplast, plastpartikler mindre enn 1&nbsp;[[μm]].{{sfn|FAO|2021|loc=1.2. The problems associated with plastics}} Det er funnet mikroplast i nær sagt alle miljøer i vann, fra overflatevann til havets sedimenter så langt som 3 kilometer under havoverflaten.{{sfn|FAO|2021|loc=4.4.3. Aquatic environments}}