Redigerer Migrasjonslovene (avsnitt)

==Bakgrunn==
Fremveksten av industrisamfunnet i siste halvdel av [[1800-tallet]], og dets virkninger på arbeidsmønsteret for [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]s befolkning, var bakgrunnen for migrasjonslovene. Fremveksten av fabrikker og storproduksjon, [[jernbane]]r og annen kommunikasjon, forandret arbeidsmønstrene.  I dette ligger det faktum at både mulighetene for å flytte på seg, samt mulighetene for arbeid, både i art og varighet, var i endring. I 1851 bodde halvparten av befolkningen i urbane områder, og andelen sysselsatt i jordbruket hadde sunket tilsvarende. [[London]] mer enn doblet sitt innbyggertall i perioden 1800 til 1850, og utviklingen fortsatte utover mot århundreskiftet. 

[[Den industrielle revolusjon]] ble fulgt av [[befolkningsvekst]] – og press. Håndverkeren jobbet ikke lenger med et produkt fra start til slutt, men var erstattet med en spesialisert fabrikkarbeider. Overflod av billig arbeidskraft og presset på å fø den voksende befolkningen banet vei for arbeidssparende maskiner i [[jordbruk]]et. Disse maskinene gjorde behovet for arbeidskraft på landsbygda mindre, mens maskinene i industrien skapte flere jobber der. Fabrikkbyer vokste frem rundt [[kullgruve]]ne og jerngruvene i [[Storbritannia]]s industriområder. Det var en tid med oppbrudd og flytting, ikke minst [[innvandring]] og [[utvandring]]. 

Gjennom sine «Laws of Migration» forklarte og antesiperte Ravenstein fenomenet [[migrasjon]]. Han var nemlig dypt uenig med en viss Dr William Farr, som hevdet at migrasjon var tilfeldig og ikke fulgte bestemte mønster eller lover.  Ravenstein var også, som flere på denne tiden, bekymret for «the rural exodus»; utflyttingen fra rurale strøk. Store deler av landsbygda hadde nemlig nådd et befolkningsmaksimum rundt 1840. Lokalsamfunnet kunne ikke fø sine innbyggere, og fattigdom ble mer og mer knyttet til bestemte regioner. I en slik situasjon var utflytting løsningen for mange, da spesielt til kullindustri og de «nye» byene.