Redigerer Migrasjon (avsnitt)

== Årsaker til migrasjon ==
{{refforbedreavsnitt}}
{{Utdypende|Årsaker til migrasjon}}
Det finnes både klimatiske, demografiske, økonomiske, sosiale og politiske årsaker til migrasjon.

Migrasjon skyldes for en stor del mangel på næringsgrunnlag i innlandsbygdene. Det var store slekter hvor odelsgutten, den eldste, fikk beholde hovedgården. De yngre sønnene måtte nøye seg med å bli husmann på gården, eller kanskje leilending på en annen gård, hvor han eventuelt hentet sin kone fra. Mellom [[1815]] og [[1860]] opplevde de aller fleste norske bygder vekst i folketallet, men veksttakten varierte med næringsgrunnlaget. Den var lavere i ensidige jordbruksbygder i innlandet enn i bygder med skogbruk, fiske eller sjøfart som viktige tilleggsnæringer. Mange bygder opplevde tilbakegang i folketallet. Det ble en sterk forskyvning i bosettingsmønstret. I denne prosessen virket to krefter inn. Den ene var den sterke og vedvarende emigrasjon til USA i andre halvdel av århundret som gjorde en avskalling i folketallet. Den andre var migrasjonen innenlands. Det gikk en stri flyttestrøm fra bygder til byer med raskt voksende bynæringer, eller til kystområder med muligheter for skogbruk, fiske eller sjøfart. Undersøkelser viser at det var et stort trekk nordover tidlig i forrige århundre til det som har blitt kalt «fattigfolks Amerika».

For å hindre migrasjon fra fattigere land har blant annet EU, etter [[den europeiske migrasjonskrisen]] i 2015, overført flere milliarder Euro for å bedre forhold i afrikanske land. Tanken bak er at ved å bedre forholdene i ulike land, vil færre migrere til velstående land. Forskning har påvist at dette neppe betyr noe, da mennesker vil fortsette å migrere inntil brutto nasjonalprodukt pr. innbygger når rundt 10 tusen dollar i året. Det er heller ikke de fattigste som migrerer, i snitt har de som reiser 73 % høyere inntekt enn de som blir. Mens de virkelig fattige hverken har råd til flybilletter eller å betale menneskesmuglere, ser mer velstående familier migrasjon som en investering, tilsvarende universitetsstudier i rike land.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cheques don't check treks|publikasjon=The Economist|url=https://www.economist.com/middle-east-and-africa/2020/08/29/the-idea-that-aid-and-development-slow-migration-is-wrong|dato=29. august 2020|forfattere=|via=|bind=|hefte=9208|sider=24-25|sitat=Migration, in fact, goes hand-in-hand with a country's development. In another study Mr Clemens found that as poor countries grow richer their emigration rate rises. This trend continutes until they have an annual income per head of about $10,000 (see chart). Income in sub-Sahara is about a third of that.}}</ref>