Redigerer Mick Jagger (avsnitt)

== Solokarriere ==
Selv om Jagger er klart best kjent som «Rolling Stone», har han også en solokarriere på si som går helt tilbake til [[1980-tallet]]. [[Keith Richards]] oppfattet det dit hen at han satset mer på solokarrieren enn på The Rolling Stones, noe som gjorde sitt til at forholdet mellom de to, som allerede skrantet fra før av, langt fra var det beste i 1980- og 1990-årene.

Jaggers første soloalbum – med tittelen ''She's the Boss'' – kom ut i [[1985]]. Han fikk hjelp fra kjente skikkelser som [[Pete Townshend]] fra [[The Who]], [[Jeff Beck]], [[Carlos Alomar]] and [[Herbie Hancock]], og både albumet og singelen «Just Another Night» ble slagere verden over. ''She's the Boss'' fikk også relativt gode kritikker. Jagger gav ut hitsingelen «Dancing in the Street» sammen med [[David Bowie]] rett før albumet kom ut. Singelen ble svært populær og er fortsatt den siste Jagger-låten (også som Stones-medlem) som har nådd førsteplass på hitlistene i [[Storbritannia]].

Året etter gav Jagger ut albumet ''Dirty Work'' sammen med The Rolling Stones. At han valgte å prioritere arbeidet med sitt neste soloalbum istedenfor å dra på turné med Stones, bidro imidlertid ikke til å bedre forholdet mellom ham og Richards. Hans andre album – ''Primitive Cool'' – kom til slutt ut i [[1987]] og ble møtt med svært gode kritikker. Det ble likevel ingen kommersiell suksess, da det solgte på langt nær så mye som ''She's the Boss'' fra to år tidligere, trass i at han hadde fått den tidligere [[Eurythmics]]-gitaristen [[David A. Stewart|Dave Stewart]] med på laget.

Rolling Stones-albumet ''Steel Wheels'' kom ut seks år senere, i [[1989]], og ble godt mottatt av både kritikere og publikum. Jaggers tredje album kom ut i [[1993]] og ble møtt med svært gode kritikker. Albumet het ''Wandering Spirit'' og inkluderte blant annet en duett med [[Lenny Kravitz]]. Det ble også en kommersiell suksess og solgte til [[gullplate]] i [[USA|De forente stater]].

I [[2001]], nesten ni år etter forrige plateutgivelse, kom ''[[Goddess in the Doorway]]'' ut. Her samarbeidet han blant annet med personer som [[Bono]] fra [[U2 (band)|U2]], [[Lenny Kravitz]], [[Pete Townshend]], [[Rob Thomas]] fra [[Matchbox Twenty]], [[Joe Perry (musiker)|Joe Perry]] fra [[Aerosmith]] samt [[Wyclef Jean]]. Albumet fikk svært god kritikk; blant annet fikk det fem stjerner av fem mulige av [[Rolling Stone]]. Norske kritikere gav albumet svært gode kritikker.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=9510322 |tittel=Sulten rockebestefar |avis=VG |forfatter=Stein Østbø |dato=2001-11-21 |besøksdato=2019-04-05}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.groove.no/html/review/11585224.html |tittel=Bunnsolid! |utgiver=Groove.no |forfatter=Willy Martinsen |dato=2002-03-13 |besøksdato=2019-04-05}}</ref> Likevel ble ''Goddess in the Doorway'' aldri noen kommersiell suksess. Singelen «God Gave Me Everything» nådde imidlertid høyt på hitlistene i enkelte land, blant annet en førsteplass i [[Canada]].

Jaggers siste prosjekt ved siden av The Rolling Stones skjedde i [[2004]], da han sammen med [[David A. Stewart|Dave Stewart]] laget [[filmmusikk]]en til ''[[Alfie (2004)|Alfie]]''. Den ene låten fra albumet – «Old Habits Die Hard» – ble svært godt mottatt av kritikerne.

Han har i etterkant også dannet [[supergruppe]]n SuperHeavy sammen med [[David A. Stewart|Dave Stewart]], [[Joss Stone]], [[Damian Marley]] og [[A.R. Rahman]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.arrahman.com/superheavy.aspx |tittel=A. R. Rahman - The Official Site |besøksdato=2016-09-15 |nettside=arrahman.com |språk=en |arkiv-dato=2016-09-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160906091028/http://www.arrahman.com/superheavy.aspx |url-status=yes }}</ref> Gruppen gav ut et album med samme navn i 2011.