Redigerer Metropol (avsnitt)

== Etymologi og moderne bruk ==
Metropol er et [[gresk]] ord, avledet fra μήτηρ, ''mḗtēr'', «mor», og πόλις, ''polis'', «by», som er kommet til [[norsk]] via [[fransk]].<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Metropol&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «metropol»], ''Bokmålsordboka''</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=metropolitan&allowed_in_frame=0 «metropolitan (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I [[antikken]] utvandret deler av en gresk by, ''polis'', til et nytt sted og etablerte en ny by, en koloni av den gamle. Sistnevnte ble referert til «moderbyen», ''metropolis'', og som den nye byen beholdt kultiske (religiøse) og politiske-kulturelle kontakter med.

På [[latin]] ble ordet ''metropolis'' benyttet i tiden etter antikken for å referere til hovedbyen i en provins, regjeringens sete, og i særdeleshet i kirkelig bruk for setet eller bispedømmet til en [[metropolitt]], det vil si en biskop hvor de resterende bispedømmene i kirkeprovinsen kalles [[suffraganbispedømme]]r. Bispedømmet hans kalles metropolitanbispedømme og er vanligvis et [[erkebispedømme]]. Den høyere rangordningen gjelder først og fremst i administrative og rettslige spørsmål; i åndelig forstand er biskoper og metropolitter sidestilt. I dag er den administrative og rettslige overhøyhet til en [[katolsk]] metropolitt i dag stort sett begrenset til ettersyn<ref>[http://www.vatican.va/archive/ENG1104/__P1J.HTM ''Code of Canon Law - §436''], Kirkeretten paragraf 436, Vatikanstatens offisielle sider, lovtekst på engelsk, 28.08.2012</ref>

I dagens moderne er bruk er ordet metropol benyttet for å referere til et storbyområde, det vil si en rekke av tilstøtende og tilknyttede byer som ligger klemt opp mot et større urbant senter. Mange store byer som ble grunnlagt av antikke sivilisasjoner har blitt betraktet som betydningsfulle metropoler, storbyer, grunnet deres viktighet og store befolkning. En del av disse antikke metropolene eksisterer fortsatt og er blant verdens eldste, uavbrutte befolkede byer. I henhold til moderne bruk er [[Roma]] betraktet som den aller første metropol. Den hadde rundt en million innbyggere i år 1 og hadde en urban kultur som omfattet arkitektoniske prestasjoner, eksempelvis [[akvedukt]]er, som ikke ble overgått på århundrer.<ref>Harlow, Mary; Laurence, Ray (4. april 2003): [http://www.historytoday.com/mary-harlow/old-age-ancient-rome «Old Age in Ancient Rome»], ''History Today''</ref>

I norsk sammenheng er det bare [[Oslo]]{{tr}} med omkringliggende forsteder, som vil regnes som en ordentlig metropol. [[Bergen]]<ref>[http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak%5C2015%5CKFIN%5C2015284980-5271683.pdf Internasjonal strategi for Bergen 2015-2020] {{Wayback|url=http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak%5C2015%5CKFIN%5C2015284980-5271683.pdf |date=20190327085703 }}. ''Bergen kommune'' (PDF).
Se avsnitt: ''Sterke, robuste, fremtidsrettede og nyskapende kompetansemiljø innen mange fagfelt, høye ambisjoner om europeisk og global posisjonering hos ulike lokale og regionale samfunnsaktører og bransjer, bidrar til en uttrykt vilje til å utvikle Bergen som internasjonal vertsby. Bergen ønsker å være en vibrerende by full av opplevelser og markante begivenheter innenfor både idrett, kultur og folkeliv, og da er det avgjørende at byen evner å ta initiativ, planlegge og å gjennomføre og legge til rette for de henvendelser som kommer. Å være en vekstarena handler om byens evne til å omstille seg, finne fleksible løsninger og stå samlet om ulike satsinger. Her vil både det offentlige, frivilligheten, kultur, idrett og næringslivet spille en rolle. Byen kan vises frem på mange nye måter, fremstå som en '''internasjonal metropol''' og slik sette byen på en internasjonal begivenhetskalender. Det viktige er at slike begivenheter tar utgangspunkt i bergensregionens fortinn og særegenheter for slik å skape vekst og bærekraft gjennom de ulike satsinger.''
Besøkt 8. mars 2019.</ref>, [[Trondheim]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2010/08/16/Norges-mest-attraktive-storby-1151745.ece |tittel=Norges mest attraktive storby |besøksdato=2019-03-30 |arkiv-dato=2021-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211020071546/https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2010/08/16/Norges-mest-attraktive-storby-1151745.ece |url-status=yes }}</ref>, [[Stavanger]], [[Kristiansand]], [[Drammen]], [[Fredrikstad]], [[Tromsø]], [[Skien]], [[Tønsberg]] og [[Ålesund]] kan derimot, med omkringliggende forsteder, regnes som mindre metropoler ettersom dette er storbyer i norsk skala og svært viktige byer i både norsk og skandinavisk sammenheng.