Redigerer Merke (fane) (avsnitt)

==Ravnefanen==
[[Fil:Raven Banner Bayeux Tapestry.JPG|thumb|«Ravnefanen», [[danene]]s stridsmerke under vikingangrepene mot England i 878, gjengitt på [[Bayeux-teppet]].]]
Det kanskje meste kjente merke, eller fane, er ''Ravnefanen.'' Den blir først dokumentert under vikingangrepene på [[England]] i år [[878]] da en dansk hær av [[daner]] kom til [[Wessex]] i [[Devonshire]]. Hæren hadde 23 skip og ble knust i et slag av vestsakserne som fant fanen deres, eller ''gunfani'' som den kalles, med en brodert ravn. Gunfani betyr krigsfane i gamle, engelske kilder i forbindelse med [[Skandinavia]] og skulle senere bety "[[vimpel]] under lansespissen" på en [[ridder]]s [[lanse]]. Beskrivelsen måtte derfor bety at faner i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] ble hengt på lange [[spyd]] eller [[lanse|lanser]].

Fra annalene nedskrevet ca. 1105 i St. Neots, kom det videre opplysninger om ravnefanen som skulle være vevet ferdig på en dag av tre døtre etter [[Ragnar Lodbrok]] for deres brødre Ivar Benløs og Ubbe, som tok fanen med seg på deres overfall på [[England]]. ''Merkesmannen'' eller merkebæreren skulle bære ravnefanen til seier hvis den bredte seg ut i vind så ravnen liknet en flygende ravn. Hvis den hang slapt ned, ville det ikke bli seier. 

Ravnefanen ble ikke bare brukt av dem fordi ulike kilder mente at ravnefanen var blitt tatt i bruk av både konger og høvdinger på de fleste kanter vestover fra [[Danmark]] og [[Norge]], først og fremst for krigsformål. Fra et sagn vet vi at Sigurd Lodvesson Digre, som var jarl over Orknøyene, hadde fått laget et fortrollet banner kalt ''Hrafnsmerki'' av sin mor. Det ble båret i [[slaget ved Clontarf]] i 1014 av merkesmannen i front, så seieren kunne være sikret. [[Knut den mektige]] hadde en ravnefane i [[slaget ved Ashington]] i 1016 da England blir erobret og underlagt dansk herredømme. Denne ravnefanen skulle være på hvit silke som varslet seier hvis ravnen gapte og flakset.

Ifølge skrifter av biskop William Ramsey av Crowland, skal [[Siward av Northumbria|Siward]], jarl av [[Northumberland]], før 1054 ha ført ravnefane. Denne som før [[1180]] het ''Ravenlandeye,'' henspilte på ravnen, landets terror. Denne betegnelsen fortsetter til [[Harald Hardråde]]s felttog mot [[England]] i 1066, der han hadde en ravnefane som het ''Landeydan'' som skulle bety «ligger land øde», som var brukt under den danske-norske krigen fram til [[1063]] og i [[slaget ved Stamford Bridge]].<ref name="Storm 1894: 14">Storm (1894): 14</ref> [[Bayeuxteppet]] forteller om [[Vilhelm Erobreren]]s erobring av [[England]], og der er det avbildet en ravnefane med en blåsvart ravn på lys eller hvitlig bunn i [[slaget ved Hastings]] i 1066.

Forskere antar at ravneflagget var et symbol på Odin, som ofte ble avbildet akkompagnert av to ravner ved navn Huginn og Muninn. Hensikten kan ha vært å skape frykt hos ens fiender ved å påkalle Odins makt. Utformingen på fanen varierte, men formen som var trekantet eller triangulært, var felles for alle. Fra en mynt fremstilt i [[Jorvik]] eller [[York]] i år 924, kan man se en trekantet fane som synes å vise en fugl med utstrekte vinger og halen nedover. Andre mynter fremstilt i årene 926-927 eller 937 viser en ørneform som kan være [[ravn]]. Flere mynter som viser trekantede faner, er funnet flere steder uten at man hva slags bilde de hadde, sist i mynter fra [[Knut den mektige]]s tid, stemplet i [[London]]. En slik trekantet fane hadde remser eller bjeller på undersiden. [[Normannere|Normannerne]] hadde en avlang, rund fane med ravn på.