Redigerer Menneskeslekten (avsnitt)

== Hominin kontra hominid ==
Alle menneskearter (inkludert det moderne mennesket, [[heidelbergmennesket]] og [[neandertalere|neandertalermennesket]] med flere) og deres umiddelbare [[forfedre]] (som ''[[Australopithecus]]'', ''[[Paranthropus]]'' og ''[[Ardipithecus]]'') kalles i et samlebegrep for ''homininer''. Men selv om en hominin også kan kalles en [[Hominidae|hominid]], kan man derfor ikke kalle alle hominider for homininer. En [[sjimpanse]] er en hominid og en svært nær slektning av mennesket (kan hende har [[sjimpanser]] og ''Ardipithecus'' felles [[Foreldre|forfedre]]), men bare mennesket (og ''Ardipithecus'') kan kalles en hominin.<ref name="Blaxland (2016)"/>

Homininer er habituelt tobeinte (går på to) [[sålegjenger]]e og har en [[anatomi]] som på flere vesentlige punkter skiller seg fra andre store aper, fordi de nærmest utelukkende beveger oppreist på de bakre lemmene.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Denne (merkelige) måten å bevege seg på utfordrer [[balanse]]n i kroppen og har ført til en rekke adaptive tilpasninger, blant annet i [[Fot (kroppsdel)|føttene]], [[Ben (legemsdel)|baklemmene]], [[hofte]]ne, [[ryggrad]]en og (til og med) [[skalle]]n og [[hjerne]]n (homininer har svært stor hjerne i forhold til kroppen).<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Homininer har dessuten (blant aper) en unik måte å tygge på, kalt ''roterende tygging''.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Når homininer tygger, gjør nemlig kjevene en sirkulerende bevegelse, så de nedre [[jeksel|molarene]] sliper mot de øvre.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> [[Tannemalje|Emaljen]] på molarene hos homininer er derfor tykkere enn hos andre aper, men homininer har mye mindre [[Hjørnetann|hjørnetenner]].<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> I tillegg er [[gane]]n hos homininer mer bueformet enn apenes mer boksformede ganer.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Homininer har også en avledet reproduksjonsstrategi i forhold til andre store aper, i det hominine [[hunnkjønn]] gjerne føder avkom hvert {{nowrap|2.–3. år}}, mens for eksempel sjimpanser og [[gorillaer]] gjerne føder hvert {{nowrap|4.–6. år}}.