Redigerer Menneskerase (avsnitt)

== Rase og beslektede begreper ==
Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. Rent [[Biologisk systematikk|systematisk]] er rase en enhet under [[underart]].<ref>Ernst Mayr. [http://www.jstor.org/discover/10.2307/20027740?uid=3739696&uid=2&uid=4&uid=3739256&sid=21102541841957 The Biology of Race and the Concept of Equality]. Daedalus, Winter 2002, side 89-94.</ref> Oftest brukes begrepet rase i stedet for populasjon eller underart når det gjelder framavlede varianter av tamdyr.<ref name="Wordsworth1">{{Cite book|editor=Walker, P.M.B.|year=1988 |title=The Wordsworth Dictionary of Science and Technology |publisher=W. R. Chambers Ltd. and Cambridge University Press |chapter=Entry for Race}}</ref> På [[engelsk]], spesielt amerikansk engelsk, er ordet ''race'' brukt som benevnelse på det som på [[norsk]] gjerne omtales som «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til [[rasisme|rasistiske]] forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på [[norsk]] og [[tysk]]. I de fleste europeiske språk er det lite heldig å oversette ''race'' til (menneske-)rase.

Begrepet «rase» har etter hvert blitt sterkt belastet, ikke minst takket være de groteske utslagene av [[rasebiologi]] særlig i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland før og under den andre verdenskrig]]. Sammenhengen som ordet blir benyttet i kan være avgjørende for om det oppfattes som diskriminerende. Selv om begrepet fortsatt er i generell bruk, er selve ordet rase ofte erstattet av ord som er bedre definert og mindre belastet, slik som [[folkegruppe]], [[populasjon]], [[etnisitet|etnisk gruppe]], [[kulturkrets]] eller [[samfunn]], avhengig av sammenheng.<ref>"race". ''Oxford Dictionaries''. April 2010. Oxford University Press. http://oxforddictionaries.com/definition/english/race--2 {{Wayback|url=http://oxforddictionaries.com/definition/english/race--2 |date=20120711233608 }} (accessed July 31, 2012).</ref> Mens «rase» har en skarp definisjon på norsk, har mange av de alternative begrepene bedre definisjon på engelsk, og blir derfor foretrukket i akademisk litteratur der gode definisjoner er en forutsetning.<ref name="Keita3">{{Cite journal|last=Keita|author2=Kittles, Royal, Bonney, Furbert-Harris, Dunston, Rotimi|journal=Nature|year=2004|volume=36|issue=11s|pages=S17–S20|doi=10.1038/ng1455|url=http://www.nature.com/ng/journal/v36/n11s/full/ng1455.html|quote=Many terms requiring definition for use describe demographic population groups better than the term 'race' because they invite examination of the criteria for classification.|pmid=15507998|title=Conceptualizing human variation|first1=S O Y|last3=Royal|first3=C D M|last4=Bonney|first4=G E|last5=Furbert-Harris|first5=P|last6=Dunston|first6=G M|last7=Rotimi|first7=C N}}</ref> Noen av begrepene blir også bevisst brukt for nettopp ikke å inkludere et biologisk aspekt, særlig ''[[etnisitet]]'' eller ''etnisk tilhørighet''.<ref>''[[Encyclopædia Britannica]]'' om kultur: ''«The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: ''«Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.»'' Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.»'' Sitert fra: [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology «anthropology»], Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.</ref>

[[De forente nasjoner|FN]] bruker begrepet rase i artikkel 2 når de skriver om universelle rettigheter i sin [[Menneskerettighetserklæringen|Verdenserklæringen om menneskerettigheter]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter|tittel=FNs verdenserklæring om menneskerettigheter|besøksdato=2018-12-13|språk=no-NO|verk=www.fn.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180222180341/https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter|arkivdato=2018-02-22|url-status=død}}</ref>.

Ifølge historikeren [[Jon Røyne Kyllingstad]] har rase alltid vært et uklart begrep. Historisk har de faglige diskusjonene blant annet handlet om mennesket er en eller flere raser, om det finnes faste og uforanderlige hierarkier mellom rasene (noe [[Immanuel Kant]] mente) og rasedegenering kunne reverseser. De første forestillingene om raseforskjeller var knyttet til hudfarge. Rasebegrepet dukket samtidig som [[Slaveri|slavehandelen]] ble omstridt på 1700-tallet og ble brukt til å legitimere slavehandel. I Europa var man opptatt av skallefasong som indikator for rase mens man i Amerika var opptatt av hudfarge (forskjell hvite og ikke-hvite). I Norge var rasekartlegging opprinnelig knyttet særlig til forskjeller mellom [[samer]] og [[kvener]] på den ene siden og majoritetsbefolkningen på den andre; og dette gikk inn i det politisk vanskelige spørsmålet om hvem som kom først. Skallemåling med skille mellom langskaller og kortskaller ble introdusert i Skandinavia.<ref>«Om rasetenkning» (anmeldelse). ''Forskerforum'', nr 5, 2023, s. 38.</ref>

Den gjennomsnittlige genetiske {{link-interwiki|lang=en|no=Fst-avstanden|lang_title=Fixation index}} mellom menneskelige populasjoner er omtrent 0,125. Lewontin (1972) argumenterte for at dette representerer en liten rasemessig variasjon.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Apportionment of Human Diversity|url=https://doi.org/10.1007/978-1-4684-9063-3_14|utgiver=Springer US|oppslagsverk=Evolutionary Biology: Volume 6|dato=1972|besøksdato=2024-04-02|isbn=978-1-4684-9063-3|side=381–398|doi=10.1007/978-1-4684-9063-3_14|språk=en|fornavn=R. C.|etternavn=Lewontin|redaktørfornavn=Theodosius|redaktøretternavn=Dobzhansky}}</ref> Harpending (2002) argumenterte derimot for at en slik avstand impliserer slektskap mellom individer i samme populasjon tilsvarende slektskapet mellom halvsøsken i en tilfeldig parringspopulasjon, og at en person fra en bestemt populasjon er genetisk nærmere en ikke-relatert person fra samme populasjon enn til en halvsøsken av blandet rase.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kinship and Population Subdivision|publikasjon=Population and Environment|url=https://www.jstor.org/stable/27503827|dato=2002|fornavn=Henry|etternavn=Harpending|serie=2|bind=24|sider=141–147|issn=0199-0039|besøksdato=2024-04-02}}</ref>