Redigerer McDonnell Douglas DC-9 (avsnitt)

== Flyets historie ==
[[Douglas Aircraft Company|Douglas]] begynte å utvikle DC-9 i april [[1963]], for å lage et kortdistansealternativ til den større firemotors [[Douglas DC-8|DC-8]]. I motsetning til den konkurrerende og noe større [[Boeing 727]], som brukte så mange [[Boeing 707|707-deler]] som mulig, var DC-9 et helt nytt design med to bakmonterte [[Pratt & Whitney]] [[turbojet|JT8D-turbojetmotorer]], små effektive vinger og et T-formet [[haleror]]. I de fleste konfigurasjonene har DC-9-familien rekker med 5 seter på en klasse istedenfor den mer vanlige klassedelte 6-rekkers rader.

Prototypen av flyet fløy i februar 1965 og gikk inn i tjeneste hos [[Delta Air Lines]] i desember senere samme året. Flyet var en umiddelbar kommersiell suksess og 976 fly ble produsert av Douglas, som slo seg sammen med [[McDonnell]] i 1967. I [[1980]] kom modellen DC-9-80, ('''MD-80-serien'''), som var en forlenget versjon av DC-9-50 med en høyere maksimal take-off vekt og mulighet til å bære mer drivstoff. MD-80 ble så senere utviklet til '''MD-90-serien'''. MD-90 har IAE V2500 motorer og glasscockpit. Den siste varianten av serien var MD-95, som ble markedsført som [[Boeing 717|Boeing 717-200]] etter at Boeing kjøpte opp McDonnell Douglas i [[1997]].

DC-9-familien er en av de mest stabile, lengstvarende flyene som fortsatt er i tjeneste. Ryktet om pålitelighet og effektivitet bidro til sterke salgstall til langt inn i [[1990-årene]]. Med et totalt salg på over 2&nbsp;400 fly er DC-9-familien en av de mest suksessfulle passasjerflyene som har blitt produsert, og er på tredjeplass over antall solgte, etter [[Boeing 737]] (over 6&nbsp;000) og [[Airbus A320]] (over 3&nbsp;700). Etter utbruddet av Korona-krisen vinteren 2020 ble de aller fleste gjenværende maskiner av typene M80, M90 og B717 satt på bakken, og det er tvilsomt om de noen gang vil fly igjen.