Redigerer Maximilian Joseph in Bayern (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Maximilian Joseph var eneste sønn av hertug [[Pius August in Bayern]] (1786–1837) og hans hustru, prinsesse [[Amélie Louise von Arenberg]] (1789-1823). Den 9. september 1828 giftet Maximilian Joseph seg ved [[Tegernsee (innsjø)|Tegernsee]] med prinsesse [[Ludovika av Bayern]], sjette datter av kong [[Maximilian I Joseph av Bayern]], hans fars [[niese]]. Faren hadde arrangert dette; mot både brud eller brudgoms ønske. De fikk ti barn.

I 1834 kjøpte han [[Schloss Possenhofen]] ved [[Starnberger See]]; dette ble hans hovedresidens for resten av livet. I 1838 ervervet han [[Wasserschloss Unterwittelsbach]] (som senere skulle huse et «Sisi»-museum) nær stedet for [[Burg Wittelsbach]], stamgodset hvorfra Huset Wittelsbach utsprang. Maximilian Joseph døde i [[München]]. Han og hans hustru er begravet i familiekrypten i [[St. Quirin (Tegernsee)|Tegernseeabbediet]], et tidligere kloster som Ludovikas far, kong Maximilian I Joseph, hadde ervervet i 1817. På samme tid under sekulariseringen hadde hertug Maximilian Josephs bestefar hertug [[Wilhelm in Bayern]] også anskaffet det tidligere [[kloster Banz]]. Begge eiendommer, Tegernsee og Banz, er forblitt i slektens eie.

===Midtøstenreise===
I 1838 reiste Maximilian Joseph München via [[Venezia]], [[Korfu]], [[Patras]], [[Athen]], [[Alexandria]] og [[Kairo]] til [[Egypt]] og [[Palestina]].<ref>Gabriele and Jochen Hallof: «Dendur: The Six-Hundred-Forty-Third Stone», ''Metropolitan Museum Journal'' 33 (1998): 103–108</ref> Han utgav en reiseskildring fra turen: ''«Wanderung nach dem Orient im Jahre 1838»'' (München: Georg Franz, 1839; opptrykk Pfaffenhofen: Ludwig, 1978). Mens han klatret opp på [[Kheopspyramiden|Den store pyramide]] fikk han sine tjenere til å [[jodling|jodle]], som var det i [[Alpene]] han klatret. Han samlet seg en rekke antikviteter som han bragte med seg tilbake til Bayern og utstilte i sin fars hjem, Kloster Banz; der er de blitt ivaretatt også fremover i tid. Blant dem er [[mumie]]n av en ung kvinne, tre mumiehoder, en rekke dyremumier, [[shawabti]]er, og en rekke steiner fra gravkammere eller templer - blant annet en fra [[Dendur-tempelet]]. Han kjøpte også noen barn i [[Kairo]]s slavemarked for noe etterpå å gi dem friheten. 

Da Maximilian Joseph var i [[Jerusalem]] betalte han for restaureringen av [[Flagellasjonskapellet|Flagellasjonskirken]] på [[Via Dolorosa]].

===Folkemusikk===
Maximilian Joseph var en av de mest høytstående fremmer av bayersk folkemusikk på 1800-tallet. Under hans innflytelse begynte [[siter]]en å bli brukt i hoffkretser, og med tiden bli identifisert som det bayerske nasjonalinstrument. Hans store engasjement for dette gav ham tilnavet ''Zither-Maxl''. Han spilte selv på siter, og komponerte musikk for instrumentet.

Under et besøk fra Ludwig II av Bayern så Ludwig noen noter på Maximilian Josephs [[piano]] av komponisten [[Richard Wagner]], noe som gav støtet til Ludwigs finansielle understøttelse av Wagner fra 1863 av.

Maximilian Josephs musikkomposisjoner er blitt samlet i verket ''«Die im Druck erschienenen Kompositionen von Herzog Maximilian in Bayern: Ländler, Walzer, Polka, Schottisch, Mazurka, Quadrillen und Märsche für Pianoforte, Zither, Gitarre oder Streichinstrumente»'' (München: Musikverlag Emil Katzbichler, 1992).