Redigerer Maurice Thorez (avsnitt)

==Liv og virke==
Thorez var [[gruve]]arbeider alt fra trettenårsårsalderen, men arbeidet også som landarbeider, sjømann og bakerlærling. Han ble tidlig politisk engasjert. I 1919 ble han med i sosialistpartiet, men gikk raskt over til kommunistpartiet. I 1923 ble han sekretær for partiavdelingen i Pas-de-Calais. Etter en streik som omfattet {{formatnum:900000}} arbeidere i oktober 1926 ble han dømt til fjorten måneders fengsel, men straffen ble etter appell redusert til seks måneder.<ref name="an">[http://www.assemblee-nationale.fr/histoire/biographies/IVRepublique/thorez-maurice-28041900.asp «Maurice THOREZ»], Biographies des députés de la IVe République, Assemblée nationale (fransk).</ref>

I 1930 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, en posisjon han beholdt livet ut. Thorez hadde [[Sovjetunionen]] som sitt ideal. Han var [[Stalinisme|stalinist]] og sto på denne linjen også etter [[Nikita Khrusjtsjov|Khrusjtsjovs]] oppgjør med [[Stalin]] i 1956.<ref name="eb">[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/593236/Maurice-Thorez «Maurice Thorez»], ''Encyclopædia Britannica Online''.</ref>

Thorez ble i 1932 første gang innvalgt i Deputertkammeret. Han markerte seg her i kampen mot [[fattigdom]], [[krig]] og [[kolonialisme]].<ref name="an" /> Han engasjerte seg i kampen mot den voksende [[fascismen]] og [[nazismen]]. Etter å ha vært i [[Moskva]] for samtaler i 1934 førte han det franske kommunistpartiet inn i [[Front populaire|Folkefronten]], alliansen radikale, sosialister og kommunister dannet for å motstå høyreradikale krefter. Fronten vant valget i 1936 og Thorez ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen.

Fra 1928 til 1943 var Thorez medlem av eksekutivkomitéen i  [[Komintern|Den kommunistiske internasjonale]]. Kommunistpartiet forholdt seg lojalt til Sovjetunionen i første fase av [[andre verdenskrig]] og var krigsmotstandere. Thorez gikk i skjul da kommunistpartiet ble forbudt i september 1939. Han ble mobilisert til hæren, men deserterte i oktober 1939 og ble dømt for dette.<ref name="an" /> 
 
I 1943 tok Thorez seg til Sovjetunionen. I november 1944 vendte han tilbake til det frigjorte Frankrike, der han ble rehabilitert av de nye myndighetene under [[Charles de Gaulle]]. Han var fra 1944 til 1947 minister i regjeringene til de Gaulle, [[Félix Gouin]], [[Georges Bidault]] og [[Paul Ramadier]] og var fra 1946 til 1947 også visestatsminister. Thorez satt i nasjonalforsamlingen under hele den [[Den fjerde franske republikk|fjerde republikk]] fra 1946 til 1958. 

Til tross for kommunistpartiets svekkelse i den [[Den femte franske republikk|femte republikk]], vant Thorez sete i [[Frankrikes nasjonalforsamling|Nasjonalforsamlingen]] i 1958 og satt der inntil sin død i 1964.<ref name="an" /> Han døde om bord på et skip på veg til Sovjetunionen, der han tilbrakte sommerferiene. 

Selvbiografien ''Fils du peuple'', utgitt 1937, ble oversatt til norsk som ''Sønn av folket'' (Oslo: Falken, 1950).