Redigerer
Maurice Chevalier
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == === Bakgrunn === Chevaliers far var husmaler. Maurice Chevalier vokste opp i en stor familie med hele åtte søsken. Han sluttet på skole allerede ved 11 års alder og begynte å arbeide som gravørlærling og fabrikkarbeider. 13 år gammel, i [[1901]], startet Chevalier for alvor innen ''show business'', da som akrobat. Men en ulykke gjorde at han måtte justere dette. Han sang gratis på en [[kafé]]. Hans stemme var ganske begrenset, men han kompenserte det med sjarme. Der ble han oppdaget av en velkjent mann fra teaterindustrien, og han foreslo at han skulle prøve å få en rolle i en musikaloppsetning. Chevalier gjorde som han sa, og fikk rollen. === Filmkarriere === Slik fremtrådte han på film for første gang i 1908. Men hans store gennombrudd kom i 1909, da han ble engasjert av [[Folies-Bergère]] der han fikk arbeide med Frankrikes da største musikalstjerne, [[Mistinguett]]. De to hadde også et langvarig kjærlighetsforhold. Under [[første verdenskrig]] kjempet han i det franske [[infanteri]]. Han ble imidlertid såret og tatt til fange, fra 1914 til 1916 satt han i den tyske krigsfangeleir i [[Altengrabow]]. I leiren fikk han anledning til lære seg engelsk. I 1916 ble han løslatt etter en hemmelig intervensjon fra Mistinguetts beundrer kong [[Alfonso XIII av Spania]], den eneste kongen av et nøytralt land som var i slekt med både de engelske og tyske kongefamilier. I 1917 ble Chevalier sjerne i [[le Casino de Paris]] og opptrådte for engelske soldater og amerikanere. Han oppdaget [[jazz]] og [[ragtime]] og begynte å vurdere å turnere i USA. Han dro til [[London]], der han gjorde suksess ved [[Palace Theatre (London)|Palace Theatre]], selv om han fortsatt bare sang på fransk. Det tok da ikke lang tid før han ble kjent også i flere land utenfor Frankrike. I 1928 dro han til [[Hollywood]], og allerede året etter fikk han den mannlige hovedrollen i [[Ernst Lubitsch]]s film ''[[Prinsgemalen]]'' der han spilte mot blant andre [[Jeanette MacDonald]]. I 1930 medvirket han i ''The Big Pond'' der han spilte mot [[Claudette Colbert]]. For begge disse filmer ble han nominert til [[Oscar for beste mannlige hovedrolle]]. En milepæl i hans karriere var [[Rouben Mamoulian]]s film ''Elsk meg i natt'' fra 1932 der han på nytt spilte mot Jeanette MacDonald. I 1935 flyttet han tilbake til Europa og medvirket deretter i forskjellige britiske og franske filmer. Under [[annen verdenskrig]] opptrådte Chevalier blant annet i tyske leirer for franske krigsfanger, noe han etter krigen ble kritisert for. I 1946 begynte han å utgi sine memoarer. Den første del i en serie på etterhvert elleve ble en verdenssuksess. I 1947 dro han for første gang etter krigen på turné gjennom USA. Han vendte fast tilbake til Hollywood på 1950-tallet. Da var musicalfilmens storhetstid over, men han fikk gode anmeldelser for sin innsats i [[Billy Wilder]]s komedie ''[[Kjærlighet om ettermiddagen]]'' i 1957 samt i [[Vincente Minnelli]]s ''[[Gigi]]'' fra 1958 der han blant annet sang «I Remember It Well». I 1959 ble han tildelt en [[æres-Oscar]] for sine innsatser for underholdningsverdenen i mer enn femti år. På 1960-tallet medvirket han i ytterligere filmer. Hans siste arbeide innen filmen, og tillike hans siste innspilling, fant sted i 1970 da han sang tittelmelodien til Disney-filmen ''[[Aristokattene]]'', etter at sangens forfattere, brødrene Sherman, skrev til Chevalier og bad ham ta et avbrudd fra pensjonisttilværelsen for å synge deres melodi, som den «Mr. Paris» han var. Filmen handler om fire aristokratiske katter i det forutgående århundreskiftets Paris. Han har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon