Redigerer Matauk (avsnitt)

== Sanking ==

Ifølge [[FNs naturpanel]] Det er estimert at én av fem verden over er avhengig av å høste ville planter, sopp og alger, enten for inntekt, mat eller medisin.<ref name="ipbes"/> Selv om det er vanlig å forbinde innhøstning av ville spiselige arter med dårlig råd, er det også mange i utviklingsland som høster inn motivert av et ønske om å videreføre tradisjoner, eller rett og slett for rekreasjon. Det anslås at andelen av enkeltpersoner og husstander som deltar i en eller annen form for innhøsting av ville arter er fra 4–68% i Europa og Nord-Amerika. De høyeste anslagene dekker områder i øst-Europa.<ref name="ipbes"/>

En av hovedelementene i den norske [[allemannsretten]] er allmennhetens høstingsrett. I dag er den lovfestet i [[friluftsloven]]. {{sitat| Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.|Friluftsloven §5 <ref name="friluftsloven"/>}}

Det finnes likevel unntak fra denne bestemmelsen. Multer har særlig i tidligere tider hatt økonomisk betydning i deler av Nord-Norge, og derfor gjelder det ennå særregler for forekomster som er spesielt rikholdige. I Troms og Finnmark har grunneier anledning til å nedlegge forbud mot plukking.<ref name="friluftsloven"/> Den nå opphevde straffeloven av 1902 § 400 hadde en regel om dette, som senere ble videreført i friluftsloven av 1957 ved en lovrevisjon i 2011. Lov om forbud mot plukking av moltekart fra 1970 forbød plukking av moltekart på grunn av skadene dette påførte planten. Dette ødela høsten de påfølgende år. Kartplukkingsloven ble opphevet i 2003 i forbindelse med en opprydding av lite brukte lover og enkeltbestemmelser. Trolig var vanskelighetene med å håndheve loven effektivt grunnen til det.<ref name="snl-1"/> Naturmangfoldloven forplikter dessuten dem som benytter seg av høstingsretten å holde seg informert om fredede arter siden de ikke omfattes av høstingsretten.<ref name="stortingsmelding-1"/>

=== Bær ===
Bærplukking har lange tradisjoner som matauk over hele verden. Hvilke [[bær]] som plukkes kan variere fra land til land. I [[Norge]] er det tradisjon for å plukke skogsbær, som [[tyttebær]], [[blåbær]] og [[multe]]. Men det finnes også en rekke andre bær som er spiselige og som plukkes i større eller mindre grad. Eksempler omfatter [[markjordbær]], [[bringebær]], [[tranebær]] og [[bjørnebær]]. Noen bær kan man benytte [[bærplukker]] for å høste inn. 

=== Egg ===
Sanking av [[egg]] fra ville [[fugler]] som [[måke]] og [[ærfugl]] er en gammel [[tradisjon]] i Norge, fra den tiden da folk stort sett var selvforsynt. Retjing ble det kalt. Land og øyer kunne være eid av noen, mens andre hadde retjeretten på det samme området. Retjing innebærer en fornuftig forvaltning av naturens overskudd. Uttrykket ''tjyvretjing'' (tyvretjing) ble brukt om folk som sanket uten rett. Eggene «sømmes» for å bedømme om de er ferske eller ikke. Sømming er når man vurderer mengden luft i eggene etter deres flyteevne. Egg som ligger helt flatt på bunnen i eks en bøtte vann, er ''blodferske'', mens egg der den butte enden løfter seg er ''ongåt'' (ikke ferske).{{tr}} Eggsanking i bratte fuglefjell var ikke ufarlig og det kunne lett skje fallulykker under sankingen. Én slik ulykke som kostet et menneskeliv skjedde i Syltefjord i Finnmark i 1943.<ref name="olsen"/>

Fiskere i ishavet fra 1820-årene og utover sanket egg både til matauk og salg fra fuglefjell på [[Bjørnøya]]. Etter at [[Svalbard]] og Bjørnøya kom under Norge i 1925 kom det etter hvert på plass lover som beskyttet fuglelivet ved å regulere sanking, fangst og jakt.<ref name="rossnes"/> I perioden 1952 til 1970 er det anslått at det ble sanket over 500&nbsp;000 egg fra fuglefjellene på Bjørnøya.<ref name="sak"/>

I dag reguleres eggsanking i det meste av Norge ved forskrift basert på [[naturmangfoldloven]] og [[viltloven]],<ref name="forjakt" /> men Svalbard har egne lover og forskrifter,<ref name="svalbardloven"/> og finnmarksloven gir innbyggere i kommuner i Finnmark spesielle rettigheter på [[finnmarkseiendommen]].<ref name="finnmarksloven"/> I Norge kan det sankes egg av [[gråmåke]], [[grågås]], [[kanadagås]], [[kvinand]], [[sildemåke]], [[snøgås]], [[stripegås]], [[svartbak]] og ærfugl slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».<ref name="forjakt"/>

=== Sopp ===
{{utdypende artikkel|soppsanking}}
Mange [[sopp]]er er giftige eller uspiselige, men det er også mange som regnes som gode matsopper. Selve soppens [[mycel]] er vanligvis utilgjengelig og uinteressant for sankeren, men fruktlegemet hos matsopper som vokser over bakken kan sankes til mat. [[Lav]] regnes også blant soppene og har i tidligere tider vært brukt til matauk i nødsår.