Redigerer Master i rettsvitenskap (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:University Main Building.jpg|thumb|Det juridiske embetsstudiet ble innført i 1736 ved [[Danmark-Norge]]s eneste og felles universitet, [[Københavns Universitet]]]]
[[Fil:Universitetsplassen Johans gate Oslo 2015-09-30 sign.jpg|thumb|Det tidligere felles dansk-norske juridiske embetsstudiet ble fra 1811 videreført ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Norge; gradsbetegnelsen ble endret fra [[cand.jur.]] til master i rettsvitenskap i 2004–2007]]
Det juridiske embetsstudiet, senere kalt profesjonsstudiet, ble etablert i 1736 ved [[Danmark-Norge]]s eneste og felles universitet, [[Københavns Universitet]], og ledet opprinnelig til graden [[cand.jur.]], også kalt juridisk embetseksamen. Studiet og eksamenen ble videreført ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Norge fra 1811, på grunnlag av studieordningen og gradsforskriften ved Københavns Universitet. De danske og norske juridiske profesjonsstudiene hadde tradisjonelt i stor grad likt innhold, og deler mange tradisjoner helt frem til moderne tid. Bakgrunnen for dette er at lovverkene for Danmark og Norge var nesten identiske siden slutten av 1600-tallet, og nordisk lovsamarbeid i moderne tid har videreført de nære båndene mellom de nordiske statene på det rettslige området.

Profesjonsstudiet var lenge normert til seks år i begge land, men som ledd i [[Bologna-prosessen]] som standardiserte høyere utdanning i Europa ble profesjonsstudiet både i Danmark og Norge formelt normert til fem år, samtidig som studieåret ble lengre i Norge; gradsbetegnelsen ble i Norge i løpet av perioden 2004–2007 endret fra cand.jur. til master i rettsvitenskap (på engelsk betegnet ''Master of Laws''), mens betegnelsen cand.jur. er videreført for det femårige profesjonsstudiet i Danmark (også oversatt til ''Master of Laws'' på engelsk). Selv om studiet er normert til fem år bruker mange studenter lengre tid på studiet, og studiet kan også bli noe lengre avhengig av om man skriver en mer omfattende oppgave på slutten av studiet. I praksis er det ingen betydelig forskjell på omfanget av cand.jur. og master i rettsvitenskap i Norge; i antall studiemåneder er studiet omtrent like langt som følge av at studieåret ble lengre. I lys av at både Danmark og Sverige har beholdt «kandidat»-betegnelsen (cand.jur. eller jur.kand.), og at betegnelsen også er beholdt i Norge for de to andre tradisjonelle embetsstudiene (teologi og medisin) samt i psykologi, har det også i Norge vært foreslått å beholde cand.jur.-graden eller eventuelt gi den som en sidetittel (tilsvarende bruken av [[siviløkonom]] som sidetittel for personer med ulike mastergrader) for å fremme nordisk standardisering og fordi gradsbetegnelsen har så lang tradisjon.

Betegnelsen «juridisk [[embetseksamen]]» ble tradisjonelt brukt i Danmark og Norge om eksamen fra det juridiske profesjonsstudiet; i Norge brukes betegnelsen etter Bologna-prosessen fortsatt i noen grad som en generell fellesbetegnelse på eksamen fra norsk juridisk profesjonsstudium, dvs. cand.jur. og master i rettsvitenskap, herunder i flere lover og forskrifter, f.eks. i advokatforskriften som stiller krav om «bestått juridisk embetseksamen» for å drive rettshjelpvirksomhet.

Mastergrad i rettsvitenskap kvalifiserer til å praktisere som jurist i en rekke ulike [[embete]]r og stillinger. For enkelte norske embeter, stillinger og [[verv]] stiller lovgivningen krav om at det kun kan utnevnes, ansettes eller velges personer med master i rettsvitenskap eller cand.jur. Dette gjelder blant annet for embete som [[dommer]],<ref name=Domstolloven-dommer/> [[Norges riksadvokat|riksadvokat]]<ref name=Straffeprosessloven/> og [[Statsadvokat#Norge|statsadvokat]],<ref name=Straffeprosessloven/> for stilling som [[Dommerfullmektig#Norge|dommerfullmektig]],<ref name=Domstolloven-dommer/> og for verv som [[Sivilombudsmannen|sivilombudsmann]].<ref name=Ombudsmannsloven/> Videre er det som hovedregel kun personer med master i rettsvitenskap eller cand.jur. som kan få norsk [[Advokat#Norge|advokatbevilling]]<ref name=Domstolloven-advokat/> eller autorisasjon som [[advokatfullmektig]].<ref name=Domstolloven-advflm/> Det er imidlertid på visse vilkår mulig å få norsk advokatbevilling eller autorisasjon som advokatfullmektig på bakgrunn av juridisk profesjonsstudium fra en utdanningsinstitusjon i en annen [[EØS]]-stat enn Norge; f.eks. gir advokatbevilling i et annet EØS-land mulighet til praktisere som advokat i Norge på visse vilkår.<ref name=Advokatforskriften/>