Redigerer Massimo Massimi (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Massimo Massimi studerte ved [[Collegio Romano]], og tok doktorgrad i [[kirkerett]]. Deretter tok han doktorgrad i sivilrett ved [[La Sapienza]] 

===Prest===
Den 14. april 1900 ble han presteviet av erkebiskop [[Giuseppe Ceppetelli]], dsom var visegerent for bispedømmet Roma. Deretter virket han i åtte år som sjelesørger i forskjellige romerske menigheter. I 1904 ble han dessuten professor for sivilrett ved [[Det pavelige atheneum Sant'Apollinare]]. Fra 1908 virket han ved [[Den romerske rota]].

I 1909 ble han konsultor for redaksjonen som under ledelse av kardinal [[Pietro Gasparri]] forberedte kodifisertingen av den kanoniske rett. I 1915 ble han auditor (dommer) ved Den romerske rota, og 1. mai 1926 rotaens dekan. I 1932 ble han president for kommisjonen som utarbeidet en strafferett for [[Vatikanstaten]].

===Kardinal===
Massimo Massimi ble kreert til [[kardinaldiakon]] den 16. desember [[1935]] av pave [[Pius XI]], og ble tildelt ''[[Santa Maria in Portico]]'' som diakonia.

Kardinal Massimi ble den 17. februar 1936 utnevnt til president for den pavelige kommisjon som forberedte kodifiseringen av orientalsk kirkerett. 

Etter Pius XIs død deltok kardinal Massimi i [[konklavet i 1939]] som den 2. mars valgte kardinal [[Eugenio Pacelli]] som tok navnet pave Pius XI. Pacelli var den nokså alment antatte ''papabile'', men det var også dem som regnet et valg av Massimi som et tenkelig utfall.<ref>''L'Illustration nouvelle'', 25. februar 1939, s. 13 [https://numerique.banq.qc.ca/patrimoine/details/52327/2691634 (online)]</ref> Ifølge den italienske historikeren Giovanni Coco<ref>I sitt verk ''Il labirinto romano'', sitert i  Paolo Rodari: [https://rep.repubblica.it/pwa/generale/2020/01/29/news/cosi_mussolini_tento_di_fermare_papa_pacelli-247095853/?ref=RHPPBT-BH-I0-C8-P4-S1.8-T1 ''osì Mussolini tentò di fermare papa Pacelli'',[[La Repubblica]], 29. januar 2020</ref> var kardinal Massimi den som italienske fascistiske regime helst ønsket skulle bli den nye paven: Han ble av dem oppfattet av dem som «apolitisk», «åndelig», «mer forsonende». [[Benito Mussolini]] bad sin  utenriksminister [[Galeazzo Ciano]] og germanisten [[Guido Manacorda]] om å prøve å få kardinaler de hadde kontakt med til til å bidra til et slikt utfall. Initiativet var imidlertid ikke vellykket.

Han var president for [[Den pavelige kommisjon for den autentiske fortolkning av kirkeloven]] [[1939]]&ndash;[[1946]], og prefekt for [[Den apostoliske signatur]] [[1946]]&ndash;[[1954]].