Redigerer Massakrene i Nord-England (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter at [[Edgar Ætheling]] ble proklamert som konge, men aldri kronet, og deretter i møte med Vilhelm Erobreren flyktet til [[Skottland]] i [[1066]] var befolkningen i nordlige England frarøvet den beskyttelse som en konge ga ettersom normannernes erobring ikke hadde vært sikret så langt nord. På grunn av den overveldende blandede anglo-nordiske tilhørighet foretrakk de enten en konge fra [[Norge]] eller [[Danmark]], eller fra det [[Angelsakserne|anglosaksiske]] huset av [[Wessex]]. Samtidig hadde [[Northumbria]] lenge motsatt seg engelsk styre. De hadde gjort opprør mot [[Toste Godwinsson]] i [[1065]] og mot [[Harald Godwinsson]] i [[1066]]. Til tross for at de aldri hadde sverget troskap til Vilhelm Erobreren betraktet normannerkongen northumbrianerne som opprørere. 

Situasjonen i Northumbria for normannerne var sikret av Vilhelm ved en rask utnevnelse av [[Copsi]], en innfødt som hadde sverget troskap til Vilhelm og blitt gjort til jarl. Utnevnelsen fikk ingen lang varighet ved at Copsi ble hendig drept av [[Osulf II av Northumbria|Osulf]] ved [[Newburn-upon-Tyne]] samme vår. Osulf var sønn av jarl [[Eadulf III av Bernicia]], en familie som i lang tid hadde styrt [[Bernicia]] og stundom også Northumbria. Om høsten, derimot, ble Osulf selv drept av en lovløs. Osulfs fetter, [[Cospatrick]], kjøpte jarldømmet fra Vilhelm, men han satt ikke lenge ved makten før han besluttet å delta på Edgar Æthelings side i et opprør i [[1068]]–[[1069]], tre år etter normannernes erobring. 

De innfødte jarlene hadde følt på kroppen at normannernes sheriffer utøvde en makt og en autoritet som tidligere hadde vært deres egen. Siden det avgjørende [[slaget ved Hastings]] hadde det kun vært lokale trefninger som øyeblikkelig ble slått ned av normannernes effektive og tungt armerte hær. To av sønnene til den døde Harold Gudwinsson hadde to mislykkede forsøk med hærtog mot [[Exeter]] fra [[Irland]], men hadde nå gitt opp. En lovløs i [[Herefordshire]] ved navn [[Eadric den ville]] hadde gjort opprør da eiendommene hans ble konfiskert, men slåss i en ulik kamp og fort nødtvunget til en sporadisk form for [[geriljakrig]]. 

Hovedårsaken til at motstanden ikke kom noen veg var de normanniske festningene som tidligere ikke var kjent i England. I tillegg var det ingen sentral samlingspunkt anglosakserne kunne samle seg om. Selv om det spontane opprøret i nord samlet seg om den unge Edgar Ætheling var det vel så mye et lokalt opprør i Northumbria som en kamp for den engelske tronen.