Redigerer Martin Schongauer (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Martin Schongauer var sønn og elev av guldsmeden Caspar Schongauer og utdannet seg i tilslutning til nederlandsk kunst, særlig [[Rogier van der Weyden]], hvis verker han kanskje har sett i [[Nederlandene]] og i [[Beaune]] i [[Frankrike]]. 

=== Kunstner ===
Der finnes bare ytterst få holdepunkter til opplysning om hans liv og datering av hans verker. Det store maleri ''Madonna im Rosenhag'' i museet i Colmar er på baksiden troverdig datert 1473. Foruten dette tilskrives ham av stilistiske grunner et mindre antall malerier, som hverken er signerte eller daterte, således madonnabilder i [[München]] og [[Wien]] og ''Kristi Fødsel'' i [[Berlin]]. 

Berømt er han særlig blitt ved sin virksomhet som kobberstikker. Der kjennes i alt 115 blader av ham, alle signerte med hans forbokstaver men intet datert. Ved i ytre kjennetegn — formen av bokstaven M i signaturen — og stilistiske kan rekkefølgen av stikkene imidlertid noenlunde fastsettes. De eldste går sannsynligvis tilbake til slutten av 1460-årene. Til dem hører ''Madonna kronet av engler'' ([[Max Lehrs]] 40), ''Markedsreisen'' (Lehrs 90), ''Den hellige Antonius'' (Lehrs 54), ''Madonna med papegøyen'' (Lehrs 37) og fire blader av et ''Marienleben'' (Lehrs 5—7, 16), deriblant det meget virkningsfulle av Marias død. Deretter følger blant annet hans største blad, ''Gangen til Golgata'' (Lehrs 9), en rekke scener av Kristi liv (Lehrs 17, 18, 4, 8, 15), en apostelrekke (Lehrs 41—52); endelig regnes til hans senere og seneste blader blant annet ''Den hellige Agnes'' (Lehrs 67), ''Den hellige Laurentius'' (Lehrs 61) og ''Forkynnelsen'' (Lehrs 2—3).

Martin Schongauer er en typisk representant for den sengotiske stil i annen halvdel av det 15. århundre. Med dens blanding av naturalisme og en sirlig og presiøs form, særlig fremtredende i den meget [[Manierisme|maniererte]] behandling av draperiene med de utallige folder og bukler. Trangen til å gi livfulle, virkelighetstro bilder viser seg ikke alene i de morsomme folkelivsblader, men gir seg også noe pågående uttrykk i de religiøse skildringer; den enkle, storladne stemning som finnes både i den kunst som ligger forut for ham, og i den som følger umiddelbart etter, kan han ikke fastholde, men det er ofte i hans skikkelser en stor ynde og overordentlig følelsesfullhet. Dessuten er han teknisk sett en av sin tids beste kobberstikkere — det viser seg blant annet i hans glimrende ornamentblader — og er særlig i de senere blader nådd til stor fasthet og kraft i figurfremstillingen.