Redigerer Martin Niemöller (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Martin Niemöller var sønn av den [[luthersk]]e pastoren Heinrich Niemöller og hans hustru Pauline (født Müller) og vokste opp i et ganske konservativt hjem.<ref name="stoehr"/> I 1900 flyttet familien til [[Elberfeld]] der han så avsluttet sin skolegang i 1908 med [[abitur]].

===Første verdenskrig===
Han var [[orlogskaptein]] på [[ubåt]] under [[første verdenskrig]] og belønnet med [[jernkorset]] av 1. klasse (EK I). Etter første verdenskrig var han medlem av [[Freikorps]]. Siden studerte han [[teologi]] og ble innsatt som [[prest]] i 1931 i St. Annes kirke i [[Dahlem]], en forstad til [[Berlin]]. Som ubåtkaptein under første verdenskrig torpederte Niemöller det norske skipet «Bygdønæs».

Han ble [[sogneprest]] i [[Berlin]]-[[Dahlem]] i 1931.

===Nazitiden===
Selv om han var [[konservativ]] [[nasjonalist]] og til å begynne med sympatiserte med noen av [[Hitler]]s synspunkter,<ref>[https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/martin-niemoeller-first-they-came-for-the-socialists Marin Niemöller]</ref> grunnla han i september 1933 ''Pfarrernotbund'', en forløper for [[Bekjennelseskirken]]. Den stod i motsetning til den tyske protestantiske kirke som var styrt av [[NSDAP|nasjonalsosialistene]] ved hjelp av kirkestrukturen ''[[De tyske kristne|Deutsche Christen]]''.

Niemöller var heftig motstander av nazistenes «[[arier]]paragraf»,<ref name="stoehr">Martin Stöhr, ''[https://archive.today/20130701012226/http://www.martin-niemoeller-stiftung.de/4/zumnachlesen/a100 „…habe ich geschwiegen“. Zur Frage eines Antisemitismus bei Martin Niemöller]''</ref> men kom selv med bemerkninger om [[jøder]] som noen forskere mener må regnes som antisemittiske.<ref name="rmichael">Michael, Robert: ''Theological Myth, German Antisemitism, and the Holocaust: The Case of Martin Niemoeller, Holocaust and Genocide Studies''. 1987; 2: 105–122.</ref>

Etter hvert om Niemöller i nazistenes søkelys, og hans frittalenhet ble ikke tålt. Han satt i fangenskap i [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|''Schutzhaftlager'' Sachsenhausen]] og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] fra 1937 til [[andre verdenskrig]]s slutt i 1945.

===Etterkrigstiden===
Best kjent er Niemöller for diktet ''[[Likegyldighet]]'' som foreligger i flere versjoner, siden det stammer fra hans spontane taler:<ref>[https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/martin-niemoeller-first-they-came-for-the-socialists Én versjon av Niemöllers dikt ''Likegyldighet'']</ref>
<poem>
Først kom de etter sosialistene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke sosialist.
Så kom de etter fagforeningsfolkene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de etter jødene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke jøde.
Så kom de etter meg - og det var ingen tilbake som kunne tale min sak.
</poem>

I sine taler for fredsbevegelsen omtalte Niemöller ofte at han hadde tatt feil, ettersom han - i motsetning til sin venn Heinz Kraschutzki (1891-1982) – begge gikk inn i marinen som [[sjøkadett]]er i 1910 - først var blitt pasifist <u>etter</u> andre verdenskrig.<ref>[https://zeitzeichen.net/node/8253 Benjamin Ziemann: «Intet kronvitne»]</ref> Om Kraschutzki sa Niemôller: «Hans øyne ble åpnet av første verdenskrig. Jeg trengte dessverre den andre i tillegg.»<Ref>[https://www.zeit.de/1999/24/Rufer_in_der_Wueste Ralph Giordano: «Roperen i ørkenen»] ''[[Die Zeit]]'' 10. juni 1999</ref>

Historikeren [[Ger van Roon]] skriver om Niemöller anno 1933: «Han var ennå ingen bitter fiende av nasjonalsosialismen den gang».<ref>[[Ger van Roon]]: ''Widerstand im Dritten Reich. Ein ûberblick'' (=Becksche Schwatze Reihe Bd. 191, München 1979, s. 79</ref> [[Martin Broszat]] har påvist at når de senere såkalte «bekjennende pastorer» til å begynne fikk så stor oppslutning, var det fordi de grunnleggende støttet [[Hitlers maktovertakelse|valgresultatet i 1933]], og bare var mot bestemte strømninger innenfor den nasjonalsosialistiske bevegelse.<ref>[[Martin Broszat]]: ''Der Staat Hitlers. Grundlegung und Entwicklung seiner inneren Verfassung'' (= dtv-''Weltgeschichte des 20. Jahrhunderts, Bd.9'', München 1969, s 289</ref>

Etter andre verdenskrig deltok Niemöller i gjenoppbyggingen av ''[[Evangelische Kirche in Deutschland]]'', og deltok i grunnleggelsen av [[Kirkenes verdensråd]]. Der og i det tyske regionale økumeniske arbeidet hadde han sentrale funksjoner. I årene 1947–64 var han kirkepresident i «den evangeliske kirke i [[Hessen]] og [[Nassau]]».<ref>''Bra Böckers lexikon'', 1978</ref>

Niemöller rettet skarp kritikk mot [[Konrad Adenauer]]s opprustningspolitikk.<ref>[https://www.rotfuchs.net/rotfuchs-lesen/eine-welt-oder-keine-welt.html Horst Schneider: «Én verden eller ingen verden»]</ref> Da [[Sovjetunionen]] foretok sin første [[prøvesprengning]], ga han uttrykk for stor lettelse. Nå stod [[den kalde krig]]s stormakter på like fot. Med sovjetisk jevnbyrdighet i forholdet til [[USA]] mente Niemöller at verdensfreden var sikret.<ref>[http://library.kas.de/GetObject.ashx?GUID=27348401-4963-e411-a792-005056b96343&IDUSER=NotAllowed Gerald Götting: ''Pastor Niemöller'' (s. 16)]</ref> I 1950-årene utviklet han seg til en radikal [[pasifist]], og i 1957 ble han leder for Det tyske fredsforbund (''Deutsche Friedensgesellschaft'').

Han ble gjort til æresformann for Verdensfredsrådet i 1967. I slutten av 1970-årene deltok han i det tredje Russel-tribunalet som behandlet menneskerettighetsspørsmål i [[Vest-Tyskland]].