Redigerer Martin Andersen Nexø (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Nexø ble født i [[Sankt Annæ Gade (København)|St. Annæ gade]] nr 33, i bakbygningen på kvisten, like under gullkulen på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vår Frelsers kirke]]. Det er oppsatt en minneplakett på nr 33.<ref>[https://amagernyt.dk/2021/03/22/martin-andersen-nexoes-hjoerne-paa-christianshavn/ Martin Andersen Nexøs minneplakett]</ref> Da han var 2-3 år gammel, flyttet familien fra bydelen [[Christianshavn]] til [[Brumleby]], legeforeningens boliger på [[Østerbro]], reist i kjølvannet av [[koleraepidemien i København 1853]]. I sine erindringer minnes Nexø at på 1870-tallet lå Brumleby nesten ute på landet. Langs Strandvejen (nå [[Østerbrogade (København)|Østerbrogade]]) lå det [[gartneri]]er, og Kongevejen (nå Østre allé) strakte seg mellom [[Fælledparken|Øster- og Nørrefælled]]. Om morgenen, når Nexø og hans bror trasket ud til Kristineberg brødfabrikker langt ute forbi [[Vibenshus Runddel|Store Vibenshus]] etter daggammelt [[brød]] til halv pris, traff de kullsvierne på vei til byen på kjerrene sine. Iblant slengte de litt [[trekull]] til barna, som bar det hjem til moren til bruk i damp[[strykejern]]et hennes. «Så er den to[[skilling]] spart,» sa hun fornøyd. På fælledene [[beite]]t [[kveg]] som barna måtte passe seg for, og i vannet, som ble kalt «[[Holger Danske]]s briller» var det [[blodigle]]r. Iblant hadde [[soldat]]er [[eksersis]] på markene, og det ble slått opp [[telt]] med boder og bevertning. Nexø fikk se haugen der [[Struensee]] og Brandt angivelig ble henrettet i 1772. Bak et plankegjerde lå [[latrine]]n der de henrettede angivelig var blitt slengt og fremdeles lå. (I virkeligheten var det en latrine for soldatene.)<ref>Martin Andersen Nexø: ''Et lille Kræ'' (barndomserindringer) [https://books.google.no/books?id=ob_kCgAAQBAJ&hl=no&source=gbs_navlinks_s]</ref>

I 1877 flyttet familien fra storbyen til [[Nexø]] pga [[arbeidsledighet]].<ref>Yde, Henrik: Martin Andersen Nexø i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 30. august 2021 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Martin_Andersen_Nex%C3%B8]</ref> Nexøs far var [[bornholm]]er. Barndomshjemmet i Nexø ble fredet i 1983<ref>[http://www.bornholmerneshistorie.dk/martin-andersen-nexoslashs-hus.html Nexøs barndomshjem på Bornholm]</ref> og er i dag innredet som museum. Han føyde navnet Nexø til [[etternavn]]et. En kuriøs forklaring er at han ikke ønsket at bøkene skulle stå øverst til venstre hos bokhandleren (under Andersen).

===Karriere===
Martin Andersen Nexø var i sin levetid kanskje mer anerkjent utenfor Danmarks grenser, idet hans bøker om fattige og undertrykte mennesker var spesielt etterspurt i [[Tyskland]] og [[Sovjetunionen]].

Blant hovedverkene er ''[[Pelle Erobreren (roman)|Pelle Erobreren]]'' (1906–10) og ''Ditte Menneskebarn'' 1917-21. Begge disse romanene er filmatisert. Han er også kjent for sin biografi i fire bind:
# ''Et lille Kræ''
# ''Under aaben Himmel''
# ''For Lud og koldt Vand''
# ''Vejs Ende''
[[Fil:Andersennekse m.jpg|thumb|Martin Andersen Nexø]]
===Politisk engasjement===
Han var ikke bare forfatter, men også politisk aktiv, fra 1910 som [[socialdemokraterne|sosialdemokrat]] og siden 1918 som [[Kommunisme|kommunist]]. Han var fra 1937 til sin død medlem av [[Danmarks Kommunistiske Parti|DKPs]] sentralkomité.<ref>Henrik Yde: [https://www.leksikon.org/art.php?n=1855 Nexø, Martin Andersen (2/10 2005)] {{Wayback|url=https://www.leksikon.org/art.php?n=1855 |date=20181123154345 }} i [[Leksikon for det 21. århundrede]]. Hentet 22. november 2018</ref> Hans forbilde var [[Sovjetunionen]] som han så som virkeliggjøringen av den sosialistiske drøm.<ref name=fw>Kirstine Marie Ersbøll (2005). [https://forfatterweb.dk/oversigt/znexoe00 Martin Andersen Nexø] på forfatterweb.dk. Hentet 22. nov. 2018</ref> Professor Bent Jensen<ref>Nygaard, Anders; Knudsen, Anders Leegaard; Harding, Merete: «Bent Jensen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 24. marts 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Bent_Jensen]</ref> har i boken ''Stalinismens fascination og danske venstreintellektuelle'' sitert ham slik fra tidsskriftet ''Sovjet i Dag'' (juni 1936): 
{{sitat|''Revolutionen i Rusland er indledningen til en hel ny menneskehedens æra; ...Planøkonomiens sejr betyder et mægtigt kulturelt fremstød. Den vil blive udgangspunktet for en ny lysende epoke i menneskehedens udviklingshistorie... Skabelsen af Sovjetunionen er af den allerstørste historiske betydning; den har bragt menneskeheden over det døde punkt, reddet kulturen fra «[[balkanisering]]». Uden den bedrift, Sovjetunionen er, ville menneskeheden have været nødt til - kørt fast som den er - baglæns at æde sine kulturerhvervelser i sig igen, til hele verden var et [[tredje rike|Tredie Rige]].''{{sfn|Jensen|1984|p=55}} }}

Ifølge Bent Jensen besvarte han i 1940 spørsmålet «Hvorfor er jeg venn av Sovjetunionen», der var stilt i [[tidsskrift]]et ''Nyt Land'', slik:
{{sitat|''Derfor elsker jeg denne nye verden, for alt det gode som får lov at gro dér og bliver kælet for i dette samfund - det første egentlige menneskesamfund ... Der er nok, man som menneske må holde af derovre, mens den gamle verden mer og mer udæsker til protest...''{{sfn|Jensen|1984|p=56}}}}

Martin Andersen Nexø er blitt kalt naiv og delvis politisk blind.<ref name=mk/> Han protesterte ikke mot de såkalte [[Moskvaprosessene]] i 1930-årene, selv om han var til stede i Moskva under den annen av disse skueprosessene i 1937. Her ble flere av [[Josef Stalin|Stalins]] politiske motstandere dømt til døden uten at rettsstatens [[prinsipp]]er ble overholdt. Andersen Nexø mente at rettssaken var blitt avviklet «menneskelig» og med «absolutt [[talefrihet]]» for de anklagede. Han var imidlertid ikke alene om sitt synspunkt, også den amerikanske [[ambassadør]] talte positivt om rettssaken.<ref name=mk>Michael Kuttner (5. april 2004): [https://www.berlingske.dk/kultur/en-mand-der-saa-roedt En mand der så rødt] på berlingske.dk. Anmeldelse av tyskspråklig biografi.</ref>

Nexø forsvarte også Sovjetunionen da stormakten gikk til angrep på [[Finland]] i det som ble hetende [[vinterkrigen]]: «''Enhver danske som har ærlighet i livet, må glede seg over det som skjer rundt [[Østersjøen]]. Med Østersjøen som et lukket tysk [[innhav]] ville vi sikkert ha sett vår beste tid som fritt folk: Det vil kanskje en dag gå opp for alle dansker hvor nær vi har vært utslettelsen, og hva vi derfor skylder Sovjet og [[den røde hær]].''» Helt feil tok ikke Nexø i dette, men i 1939 vakte uttalelsen stor harme i den danske befolkning. De Konservative stilte krav om at Nexøs [[kunstnerlønn|understøttelse på Finansloven]] ble inndradd, men de Konservatives leder [[John Christmas Møller]] som riktignok stod på Finlands side, avviste at man skulle straffe <u>forfatteren</u> Nexø for hans politiske syn.<ref>[https://www.information.dk/moti/anmeldelse/2013/11/blodig-nordisk-militaerhistorie Georg Metz: «En blodig nordisk militærhistorie»,] ''[[Information]]'' 16. november 2013</ref> Imidlertid kom det til et [[bokbål]] i [[Sorø]], der Magdalene Lauridsen, bestyrerinnen på Ankerhus husholdnings-seminarium, brente alle Nexøs bøker hun fant på Peder Dams [[bibliotek]].<ref>[https://tidsskrift.dk/bibliotekshistorie/article/view/35936 Helge Torm: «Bogafbrændingen af Andersen Nexø-værker i Sorø i 1939»]</ref>