Redigerer Mark Sykes (avsnitt)

== Biografi ==
Sykes bodde sine tidlige leveår dels i [[London]], dels i Sledmere House i [[East Riding of Yorkshire]].

Sykes deltok 1899–1902 i [[Annen boerkrig|boerkrigen]]. Han var 1905–1907 honorær [[attaché]] i [[Konstantinopel]] og foretok disse år vidstrakte reiser i de [[asiatisk]]e delene av [[Det osmanske rike]] og skulle han blant annet kartlegge det nordvestre [[Mesopotamia]].{{Tr}}

Fra 1911 satt han som representant i [[det britiske underhus]] for det konservative parti. Han ble god venn med [[Hugh Cecil, 1st Baron Quickswood|Hugh Cecil]], som også var parlamentsmedlem, og ble kjent med [[Frederick Edwin Smith, 1st Earl of Birkenhead|F. E. Smith]] og [[Hilaire Belloc]].{{Tr}} Sykes var også venn av [[Aubrey Herbert]], en engelskmann med store innflytelse i midtøstenanliggender, og ble kjent med [[Gertrude Bell]], en pro-arabisk rådgiver for Foreign Office.{{Tr}}

Sykes ble aldri så helhjertet en talsmann for arabernes sak som Bell og hennes venner [[T. E. Lawrence]] og [[Percy Cox]].{{Tr}} Hans sympatier og interesser var ikke bare med araberne, men også områdets [[armenere]], [[jøder]] og [[tyrkere]].{{Tr}}

Han ble [[baronett]] ved farens død i 1913.

Sykes oppsatte under [[første verdenskrig]] en [[bataljon]] frivillige og virket som britisk emissær en tid i [[Kaukasus]] og deretter i Mesopotamia og [[Kurdistan]]. Den britiske krigsminister [[Herbert Kitchener]] fikk ham med i Bunsenkomiteen, som skulle utarbeide anbefalinger angjeldende Midtøsten. Sykes ble snart komiteens dominerende personlighet.{{Tr}} Det var Sykes og hans folk som gjenopplivet gamle greske og romerske navn for flere regioner i Midtøsten. Det gjaldt navnevalg som for eksempel [[Syria]], [[Palestina]], [[Irak]] og Mesopotamia.

Sykes ble i 1916 benyttet ved Storbritannias hemmelige forhandlinger med [[Frankrike]] om oppdeling av Tyrkias syriske og mesopotamiske besittelser og inngikk om dette i mai samme år med den franske diplomaten [[François Georges-Picot|Picot]] den etter dem oppkalte [[Sykes-Picot-avtalen]]. 
[[Fil:Sykes-picot.png|thumb|Sykes-Picot-avtalens interesseområder]]
Avtalen ble ikke offentliggjort før etter at [[bolsjevik]]ene åpnet tsartidens russiske arkiver. Avsløringen av inneholdet ble publisert først i ''[[Izvestija]]'' og ''[[Pravda]]'' den 23. november 1917. Noen dager senere ble avtaleteksten gjengitt i ''[[The Manchester Guardian]]''. For de involverte partene var avsløringen pinlig og skapte økende misstemning mellom partene og araberne.{{Tr}} Britene hadde lovet eller i det minste forespeilet araberne en selvstendig arabisk statsdannelse, hvis de gjorde opprør mot tyrkerne.{{Tr}} Støtte til dette fikk de blant andre av oberst [[T. E. Lawrence|T.E. Lawrence]].

Historieforskningen tyder på at Sykes influerte utformingen av [[balfourerklæringen]] av 2. november 1917.<ref>Balfour Declaration. (2007). In Encyclopædia Britannica.  Retrieved 12 August 2007, from [http://www.britannica.com/eb/article-9011963 Encyclopædia Britannica Online].</ref> Den sa at den britiske regjering var velvillig overfor en opprettelse i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folk.<ref>«"His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine...»</ref>