Redigerer Marino Ascanio Caracciolo (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Caracciolo stammet fra en patrisierfamilie i [[kongedømmet Napoli]].<ref name=":0">Salvador Miranda: [https://cardinals.fiu.edu/bios1535.htm#Caracciolo «(9) 7. CARACCIOLO, Marino Ascanio (1468-1538)»], ''The Cardinals of the Holy Roman Church. Biographical Dictionary''. Lest 22. mars 2019.</ref> Han studerte i [[Milano]] under oppsyn av [[Ascanio Sforza|kardinal Ascanio Sforza]].

===Karriere===
Han ble i 1513 Milanos ambassadør i Roma.<ref name=":0" /> I 1515 var han ''orator'' for hertugen i Milano ved [[Femte Laterankonsil|femte laterankonsil]].

Han var pave [[Leo X]]s [[nuntius]] til keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian I]] ved Riksdagen i Augsburg. Ved [[Riksdagen i Worms]] samarbeidet han og [[Girolamo Aleandro]] for den katolske tros sak, og lyktes i å få riksdagen til å beordre [[Martin Luther]]s verker brent.<ref name=":0" /> Senere var han meglingsmann mellom kong [[Henrik VIII av England]] og keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] og lyktes i å stifte fred mellom de to monarkene.<ref name=":0" /> Han var to ganger keiserlig utsending til det [[Venezia|venetianske]] senat, og bevirket opprettelsen av en allianse mellom keiser og senat.<ref name=":0" /> Han var pavelig [[nuntius]] til det keiserlige hoff 1520&ndash;1523.<ref name=":0" />

===Biskop===
I januar 1524 ble han biskop av [[Catania]] på [[Sicilia]], men fratrådte allerede i juli samme år til fordel for sin bror Scipione Caracciolo.<ref name=":0" /> Etter at broren døde i oktober 1529 ble han på nytt utnevnt til biskop av Catania, men fratrådte igjen i mars 1530, da til fordel for Ludovico Caracciolo.<ref name=":0" />

===Kardinal===
Han ble kreert ''[[in pectore]]'' til [[kardinal]] i konsistoriet den 21. mai 1535, publisert ved konsistoriet 31. mai 1535.<ref name=":0" /> Han fikk ''[[Santa Maria in Aquiro]]'' som [[tittelkirke]].

Sammen med kardinalene [[Agostino Trivulzio]] og [[Francisco Quiñones]] var han legat til kongene Ferdinand av romerne og [[Frans I av Frankrike]] i juni 1536.<ref name=":0" />

Etter biskop Ludovicos død i september 1536 ble han for tredje gang utnevnt til biskop av [[Catania]], men i januar 1537 fratrådte han igjen, denne gang til fordel for Nicola Maria Caracciolo.<ref name=":0" />

De andre kardinaler i samme slekt var [[Innico Caracciolo den eldre]] (kreert 1666), [[Innico Caracciolo den yngre]] (1715), [[Niccolò Caracciolo]] (1715), [[Giovanni Costanzio Caracciolo]] (1759), [[Diego Innico Caracciolo]] (1800) og [[Filippo Giudice Caracciolo]] (1833).