Redigerer Marguerite-Élie Guadet (avsnitt)

== Liv og virke ==
Guadet var opprinnelig [[advokat]] i [[Gironde (departement)|Gironde]]. Han ble i 1791 medlem av den lovstiftende forsamling og i 1792 av konventet. Guadet tilhørte [[gironden]] og kan ses som leder for den høyreorienterte fraksjonen innen denne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Marguerite-Elie Guadet {{!}} French revolutionary leader|avis=Encyclopedia Britannica|url=https://global.britannica.com/biography/Marguerite-Elie-Guadet|besøksdato=2017-01-17}}{{Død lenke|dato=juli 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Han var tilhenger av [[konstitusjonelt monarki]] og den liberale franske konstitusjon av 1791.{{Tr}} Han ble medlem av [[Jakobinerklubben]], og både der og i forsamlingen ble han en veltalende talsmann for alle tiltak rettet mot konstitusjonens reelle og innbilte motstandere.{{Tr}}

Han var en sterk motstander av kong [[Ludvig XVI]], og var sentral i innsatsen for å tvinge kongen til å akseptere girondistenes regjering av 15. mars 1792. Han støttet anstrengelsene for å tvinge kong Ludvig XVI inn i harmoni med revolusjonen, og fremla den 3. mai forslagene om å frata kongen hans ikke-edsavleggende konfessor, og den 16. mai å forvise alle ikke-edsavleggende prester, den 30. mai om oppløsningen om kongens garde, og den 4. juni om dannelsen i Paris av en ''[[Fédéré|camp des fédérés]]''.{{Tr}}

Såvel i den lovstiftende forsamling som i konventet kjempet han mot [[Berget]] og dets ledere. Etter girondistenes fall klarte han å flykte til [[Bordeaux]]. Men han ble senere grepet under dramatiske omstendigheter og henrettet.<ref name=":0" />

Ikke desto mindre forble han [[Huset Bourbon|rojalist]], og, sammen med [[Armand Gensonné]] og [[Pierre Victurnien Vergniaud]], skrev han til og med et brev til kongen og bad om privataudiens. Hva disse forhandlinger eventuelt kunne ha ført til, ble imidlertid kortsluttet at [[19. august-opprøret]].{{Tr}} Guadet, som presiderte over forsamlingen under deler av opprørsdagen, posisjonerte seg selv i skarp opposisjon mot den opprørske [[Pariserkommunen (den franske revolusjon)|Pariserkommunen]], og det var etter hans forslag at forsamlingen den 30. august stemte for sin egen oppløsning &mdash; en beslutning som ble reversert på den påfølgende dag. I september ble Guadet gjenvalgt med stort flertall som medlem av [[Nasjonalkonventet]].

Ved rettssaken mot Ludvig XVI stemte han for at folket skulle konsulteres, og for dødsstraff, men med en utsettelse for å gi anledning til appell mort dommen. I mars 1793 hadde han flere møter med [[Georges Danton]], som var opptatt av å få i stand et ''rapprochement'' mellom girondistene og [[Berget]] under [[opprøret i Vendée]], men han avviste betingelsesløst å gjøre noen overenskomst med den mann som han betraktet som den ansvarlige for [[septembermordene]].{{Tr}}

Guadet ble en merket mann etter Girondens fall.{{Tr}} Da arrestordre mot ham ble utstedt den 2. juli 1793, flyktet han til [[Caen]], og deretter gjemte han seg i sin fars hus i Saint-Émilion. Han ble oppdaget, og ført til Bordeaux. Der, etter at hans identitet var blitt bragt på det rene, ble han [[giljotin]]ert.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040300033|tittel=Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon: en nordisk Encyklopædi|etternavn=Blangstrup|fornavn=Chr.|etternavn2=Halvorsen|fornavn2=J.B. 1845-1900|dato=1898-01-01|utgiver=Brødrene Salmonsen|utgivelsessted=Kjøbenhavn}}</ref>