Redigerer Maren Juel (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Maren Juel ble født i Christiania i en velstående familie som den yngste av fem barn. Foreldrene var [[justisråd]], overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel (1702–1765) og Else Sophie Dorothea Rasch (1723–1807), datter av [[rektor]] ved [[latinskole]]n i Christiania, Jacob Michelsen Rasch og bispedatteren Anna Christine Deichmann, altså datter av [[Bartholomæus Deichman]]. Hans Juels farfar, Christen Nielsen Juel, hadde også vært ansatt ved latinskolen, nemlig som økonom, og hans hustru, Anne Hellesdatter Hagedorn (d. 1700), var en datter av rådmann i Christiania Helle Berthelsen og Anne [[Thrane]], som annen gang ble gift med Heinrich [[Reichwein]] og tredje gang med Thomas Holst. Hans Juel arvet sin fars skogseiendommer og dessuten en del fra en barnløs tante, så det var en betydelig formue han etterlot til sine barn. Faren, Helle Christensen Juel (1664-1716), var oppkalt etter nettopp rådmannen i Christiania Helle Berthelsen.

Maren Juel var søster til [[Jacob Juel]] (1744–1800), som var [[zahlkasserer]] etter sin svoger Peder Holter. Han ble notorisk ved å begå det antagelig største [[underslag]] i norgeshistorien. I løpet av seks år stjal han {{formatnum:556000}} [[riksdaler]] fra statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner [[gull]], eller halvparten av statsinntektene for ett år. Pengene investerte han først og fremst i [[trelast]], og ble Norges nest største trelast[[eksportør]] (etter vennen [[Bernt Anker]]).

I september [[1783]] ble underslaget oppdaget av en utsendt [[revisor]] fra [[København]], og Jacob Juel satt i [[husarrest]]. Da [[bobestyrer]] Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til [[Akershus festning]]. Herfra rømte han i september [[1784]] ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et [[jernverk]] i [[Värmland]], mens kongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt {{formatnum:200000}} riksdaler.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 124-7), forlaget Periscopus, Oslo 1993, ISBN 82-7146-056-0</ref> Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om [[amnesti]] for Jacob Juel.<ref>http://nbl.snl.no/Jacob_Juel</ref>