Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

== Kilder ==
[[Fil:Marco Aurelio bronzo.JPG|thumb|left|[[Marcus Aurelius' rytterstatue|Rytterstatue av Marcus Aurelius]] (utsnitt) i [[Kapitolmuseene]] i Roma.]]

De fremste kildene for livet og keisertiden til Marcus Aurelius er av ujevn kvalitet og til tider upålitelige. Den viktigste gruppen av kilder er en rekke biografier i Historia Augusta. Dette verket består av tvilsomme kilder og innhold som er ren diktning, men til tross for disse problemene, er verket et av få fra perioden, og dens detaljer blir således stadig revurdert.<ref>Breisach, Ernst (2007): ''Historiography: Ancient, Medieval, and Modern'', 3. utg., Chicago: University of Chicago Press, s. 75.</ref>

Senere biografier over underordnete keisere og opprørske fordringshavere til keisertittelen er preget av propaganda, løgner og diktning, men tidligere biografier, avledet fra eldre og nå tapte kilder, som [[Marius Maximus]] og Ignotus «den gode biograf»,<ref>Kovács, Péter (2009): [https://books.google.no/books?id=3Lbx1TPIAbQC&pg=PA65&lpg=PA65&dq=Ignotus,+the+Good+Biographer.&source=bl&ots=0su4mMZrFD&sig=i6VWlrFzHSZiw14QzZj0eZJGTj4&hl=no&sa=X&ei=fGqWVeecG-nKygOW54DYBw&ved=0CBoQ6AEwAg#v=onepage&q=Ignotus%2C%20the%20Good%20Biographer.&f=false ''Marcus Aureliusa Rain Miracle and the Marcomannic Wars''], BRILL, s. 65</ref> er langt mer nøyaktige, men de om Aelius Verus og Avidius Cassius er preget av ren diktning.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 230. Om ''HA Verus'', se Barnes (1967), s. 65–74.</ref>

Brevvekslingen mellom Marcus Aurelius’ lærer Fronto og rekke myndighetsbrev fra tiden til Antoninus Pius har blitt bevart i rekke hullete manuskripter, og som dekker perioden fra rundt 138 til 166.<ref>Beard, Mary (23. juli 2009): [http://www.lrb.co.uk/v31/n14/bear01_.html «Was He Quite Ordinary?»], London Review of Books 31:14; Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 226.</ref> Marcus’ egne Meditasjoner gir et vindu inn i hans indre liv, men er i stor grad uten dateringer og har få særskilte referanser til ytre affærer.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 227.</ref> Den fremste kilden for perioden er [[Dio Cassius]], gresktalende senator fra byen [[Nikea]] i [[Bitynia]], som skrev en historie om Roma fra dens grunnleggelse og til 229 i åtti bøker (bokruller). Dio Cassius er vesentlig for periodens militære historie, men hans senatoriske fordommer og sterke opposisjon til keiserdømmets ekspansjon gjør hans perspektiv uklart.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 228–229, 253.</ref>

En del andre litterære kilder har gitt spesifikke detaljer: skriftene til legen [[Galen]]os (Aelius Galenus eller Galen) om skikkene til eliten under det [[nerva-antoninske dynasti]]; talene til [[Aelius Aristides]] om tidens lynne; og lovverkene bevart i ''Digest'' og ''Codex Justinianus'' om Marcus Aurelius’ lovarbeid.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 227–228.</ref> Inskripsjoner og myntfunn har utfylt litterære kilder.<ref>Birley (1967): ''Marcus Aurelius'', s. 228.</ref>