Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

== Tiltredelsen til tronen ==
[[Fil:BN MS FR 2628 Folio134 Comnenus.png|thumb|left|Keiser Johannes II Komnenos’ død, og kroningen av Manuel I Komnenos (fra  Manuskriptet til [[Vilhelm av Tyr]]s ''Historia'' og ''Den gammelfranske fortsettelse'', malt i [[Akko]], 1200-tallet, [[Bibliothèque nationale de France]]).]]
Manuel Komnenos var den fjerde sønnen til [[Johannes II Komnenos]] og [[Irene av Ungarn]]. Det var derfor svært usannsynlig at han skulle etterfølge sin far. Hans bestefar på morssiden var kong [[Ladislaus I av Ungarn]]. Etter at Manuel hadde utmerket seg i farens krig mot seldsjukkene ble Manuel i [[1143]] valgt som hans etterfølger av Johannes II og valgt framfor sin eldre bror [[Isaak Komnenos (død 1154)|Isaak Komnenos]]. Etter Johannes II døde den [[8. april]] [[1143]] ble hans sønn Manuel utropt til keiser av hæren.<ref name="Gib72">Gibbon: ''The decline and fall of the Roman Empire'', 72</ref>
Dog var hans etterfølgelse på ingen måte sikker. På sin fars dødsleie i villmarken i [[Kilikia]] langt unna [[Konstantinopel]] var det viktig for ham å dra tilbake til hovedstaden så fort som mulig, men tradisjonen krevde at han tok seg av sin fars begravelse, og grunnlegge et kloster på det sted hvor hans far hadde dødd. Han sendte derfor sin sekretær [[Johannes Axouch]] av sted med ordre om å arrestere hans potensielt farligste rival, broren Isaak som levde i [[Det store palasset i Istanbul|Det store palasset]] med tilgang til keiserens skattekiste og kronjuveler. Axouch nådde fram til hovedstaden rett før nyheten om keiserens død og sikret seg raskt hovedstadens lojalitet. Da Manuel kom fram til hovedstaden i august 1143 ble han kronet av den nye patriarken, [[Michael II Kourkouas]]. Noen få dager senere var det intet mer å frykte for hans posisjon som keiser og da ga han ordre om å løslate broren Isaak.<ref name="NGS">Gibbon: ''The decline and fall of the Roman Empire'', 72<br />* Norwich, J.H.: ''A short history of Byzantium''<br />* Stone, A.: [http://www.roman-emperors.org/mannycom.htm Manuel I Comnenus]</ref>
Deretter skulle 2 gullstykker bli gitt til hver husholdning i Konstantinopel og 200 pund med gull (inkludert 200 sølvstykker årlig) til den bysantinske kirke.<ref name="gold">Norwich, J.: ''Byzantium: The Decline and Fall'', 87-88</ref>

Det imperium som Manuel arvet fra sin far hadde gått igjennom store endringer siden det ble grunnlagt av [[Konstantin den store]], åtte århundrer tidligere. Den største endringen hadde skjedd på [[600-tallet]] da [[muslim]]ske soldater hadde ugjenkallelig erobret Egypt, [[Palestina (område)|Palestina]], og store deler av [[Syria]] fra Østromerriket. De hadde deretter feid vestover i det som på Konstantin dens stores tid hadde vært de vestlige områdene av [[Romerriket]], inn i [[Nord-Afrika]] og [[Spania]]. I århundrene etter hadde keiserne styrt over et rike som hovedsakelig besto av [[Lilleasia]] i øst og [[Balkan]] i øst. Siden hans forgjenger [[Justinian I den store]] ([[527]]–[[565]]), hadde keiserne også hersket over deler av [[Italia]], [[Afrika]] og [[Spania]]. Det rike som Manuel arvet sto overfor betydelige utfordringer. På slutten av [[1000-tallet]] hadde [[normannere]] fra [[Sicilia]] erorbret Italia fra den bysantinske keiseren. Seldsjukkene hadde gjort det samme i sentrale [[Anatolia]], og i [[Levanten]] hadde en ny makt dukket opp, [[korsfarerstat]]ene. De oppgaver som Manuel sto overfor krevde absolutt sin mann.<ref>«Byzantium». Papyros-Larousse-Britannica. 2006.</ref>