Redigerer Manolis Glezos (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn===
Glezos var eldste sønn til en lærer og en bokholder og journalist. Faren dør da gutten var tre år gammel, og før lillebroren Nikos kom til verden.{{Tr}}

Som tolvåring dro Manolis sammen med sin mor, bror, stefar og to halvsøstre fra Naxos til [[Metaxourgio]] i det nordlige [[Athen]]. Stefaren fikk et stipend og dro uten familie til Tyskland og Frankrike.<ref>Erwin Koch: ''Der Held. In der Nacht vom 30. auf den 31. Mai 1941 stahl Manolis Glezos gemeinsam mit einem Freund die Fahne der Nationalsozialisten von der Akropolis. Besuch bein einem ewigen Partisanen.'' [[Das Magazin (Schweiz)|Das Magazin]], [[Tamedia]], Zürich 29. oktober 2016, s. 12–17.</ref>

Glezos tok gymnast og studerte fra 1940 ved [[Høyskolen for økonomi og handel]] i Athen.{{Tr}}

=== Andre verdenskrig ===
Under aksemaktenes okkupasjonen av [[Hellas]] jobbet han for det greske [[Røde Kors]] samtidig som han aktivt var involvert i motstandskampen mot Nazi-Tyskland. Han ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten for første gang den 24. mars 1942, og da ble han utsatt for fengsling og [[tortur]]. Som et resultat av denne behandlingen ble han alvorlig rammet av [[tuberkulose]]. Han ble arrestert igjen den 21. april 1943, denne gangen av den italienske okkupasjonsmakten og tilbrakte tre måneder i fengsel. 7. februar 1944 ble han arrestert igjen, denne gangen av greske nazi-kollaboratører. Han tilbrakte da nesten syv og en halv måned i fengsel, før han endelig slapp unna den 21. september 1944.

=== Etterkrigstiden ===
I 1948, midt under [[den greske borgerkrigen]], ble han stilt for retten for sin politiske overbevisning og dømt til døden flere ganger av en høyreorientert regjering.{{Tr}} Imidlertid ble hans dødsstraff ikke fullbyrdet på grunn av mye internasjonalt ramaskrik.{{Tr}} Alle hans dødsstraffer ble redusert til en livstidsdom i 1950.{{Tr}} Selv om han fortsatt satt fengslet, ble Glezos valgt inn som medlem av det hellenske parlamentet i 1951, under flagget til Det forente demokratiske Venstre, også kjent som EDA (gresk: Ενιαία Δημοκρατική Αριστερά, ΕΔΑ). Han ble omsider løslatt fra fengsel den 16. juli 1954. 

Den 5. desember 1958 ble han arrestert igjen og denne gangen ble han dømt for spionasje mot Hellas. Dette var en vanlig unnskyldning for forfølgelsen av tilhengerne av det politiske venstre under [[den kalde krigen]] mellom [[USA]] og [[Sovjetunionen]].{{Tr}} Etter det greske statskuppet den 21. april 1967 ble Glezos arrestert sammen med flere andre politiske ledere. Under det påfølgende militærregimet til oberstene satt han enda fire år i fengsel og påfølgende [[eksil]] og ble løslatt igjen i 1971. 

Bortsett fra sitt politiske arbeid har Glezos oppfunnet et system for å hindre flom, bekjempe erosjon og bevare de underjordiske sjøterritoriene.{{Tr}} For sitt bidrag til demokrati, geologisk vitenskap og lingvistikk ble han utnevnt til æresdoktor ved [[Universitetet i Patras]], [[Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki]] og [[Athens tekniske universitet]] og [[Det nasjonale og kapodistriske universitet i Athen]].{{Tr}} Han ble tildelt [[Lenins fredspris]] i 1963. 

I mars 2010 deltok Glezos i en protestdemonstrasjon i hovedstaden [[Athen]], da politiet sendte [[tåregass]] rett inn i ansiktet hans.{{Tr}} Han ble båret bort hardt skadd etter det.{{Tr}}