Redigerer Mannen som ikke kunne le (avsnitt)

==Handling==
Leif Sonell ler rart under en kinoforestilling, deretter av [[Arve Opsahl]]s vits i et offentlig lokale.  Sonell drar så på jobb som [[Fantomet]] i oversetter-foreningen der [[Sverre Wilberg]] er Mandrake.  Hjelp søkes hos psykiater [[Harald Heide-Steen jr.]] og assistent [[Thea Stabell]].  Med campingvogn oppsøker de Wesenlunds barndom på svenskegrensen der kjæresten er [[Birgitta Andersson]].  En rekke usammenhengende sketsjer forløper så, med en syngende [[Nora Brockstedt]], en lyttende [[Alf Prøysen]] og en intervjuende [[Bengt Calmeyer]].  Etter at Sonell har overnattet ved [[Norsk Folkemuseum]] får han hovedrolle i kortfilmen ''Tri heile dagar till ende'' basert på [[Hans Gude]]s brudeferd i [[Isfjorden (fjord i Rauma)|Isfjorden]] ved  [[Åndalsnes]] (Flerpsnes).  Etter at båtmotoren streiker, kryper Sonell gjennom en bagasjeboks på [[Oslo Østbanestasjon]] der [[Wenche Myhre]] atter synger kjenningsmelodien «Le selv» til [[Kjell Karlsen]]s orkester, før Sonell som gjest nr. 100&nbsp;000 blir stasjonsmester for en dag. I fyllearresten spiller et hornorkester og psykiateren hjelper ham ut. [[Bjørn Sand]] og andre intervjues om hvorfor nordmenn ikke ler, og [[Martin Ljung]] og Sonell leser komikk for hverandre.  «Le selv»-uken dekkes av en journalist og vi får se [[Stein Mehren]] som leser sitt dikt:

:Ha ha, ho ho, hi hi, he he,  nå kan du le
:av andre, kan alle de andre le, alle de andre kan le,
:alle de andre kan le av de andre, alle kan le.

:Ja, fortsett med  det, å le av andre som ler av andre,
:som ler av andre, som ler, som alle kan le.

:Det ligger så mangt og mye i det
:det ligger så mange og mye er det
:å ligge med mange, er mye det.

:Det ligger et smil i den kaldeste sne
:nesten alle, og nesten ingen kan le

Videre hørte man formannen i den europeiske latterunion spille [[jazz]] med saksofon.  Med løsnese holdt så latterukas leder [[Harald Heide-Steen jr.]] åpningstale:

:''God dag, god .. velkommen hit, både gammel og ung,  her skal ikke noen bli trist og tung, kan jeg få lov til å ønske dere som er kommet hit i dag til å få et velkommen til oss. Mine damer og .. de som .. andre. Jeg er så glad! Ut med det! Opp med humøret. La smilet og da skal de gå. På lattertindens platå. Åhå. Skal stå. Ja, mine herrer. Jeg spruter mitt glass i hedersstund. Med stort og vått, og det må jeg, det vet jo jeg, som … her må jeg nok, må alle lytte, for nu skal jeg nemlig bytte.

Avslutningsvis sier kjæresten i skogen at det viktigste ikke er hvordan man ler, men at man ler med hjertet.