Redigerer Mandarin (embedsmann) (avsnitt)

==Ordet==
Ordet stammer sannsynligvis fra det [[portugisisk]]e ord ''mandarim'', som betyr «minister» eller «rådgiver», og fra det eldre [[sanskrit]]-ordet ''mandari'' (kommandør) som ble benyttet som oversettelse av det kinesiske ordet ''guān'' (官). En alternativ teori er at ordet kommer fra det kinesiske uttrykk ''mandaren'' (满大人), som betyr en «mandsju-øvrighetsperson». Men ettersom ordet ''mandarim'' er belagt brukt på portugisisk om embedsmenn allerede på 1520-tallet (altså i [[Ming-dynastiets tid]], skrevet  i flertall som ''mandarĩs'', ''manderĩs'', ''manderỹs'' eller ''mandaris'', ''manderys'', ''mandarys''), kan en slik eventuell qingtidsbetegnelse (med referanse  til [[mandsjuene]]) neppe ha vært mer enn én grunn til at uttrykket ikke døde hen blant europeerne.

I Kina selv tiltalte kineserne vanligvis hoffets embedsmenn med ''lǎoye'' ({{zh|t=老爷}}; omtrent «ærverdige herr»), den generelle betegnelse for embedsmenn av ''guān''. Alle sivil- og militærmandariner, ofte sammenfattet i benevnelsen ''baiguan'' («de hundre sysler»), kunne tituleres ''guanfu''. 

Når ''mandarin'' også benyttes om den nordlige variant av muntlig kinesisk, skyldes det at det kinesiske embedsverket i [[Ming-dynastiet|Ming-]] og [[Qing-dynastiet|Qing]]-dynastiene brukte dette talemålet.