Redigerer Mandal (avsnitt)

== Historie ==
=== Begynnelsen ===
Mandalsområdet er nevnt som «Vester-Risør» på slutten [[1300-tallet]] da kong [[Erik av Pommern]] ga stedet rett til handel med [[mandalslaks]]. Bebyggelsen på dette tidspunktet var imidlertid ikke samme sted som den nåværende byen (tettstedet) ligger, men ved innseilingen til [[Skogsfjorden (Mandal)|Skogsfjorden]], et lite handelssted kalt ''Spidsbo''. Dette stedet er nå en strand uten bebyggelse som ligger i [[Furulunden]] like vest for bysentrum.

Dagens by stammer fra 1500-tallet. Det kom tidlig bebyggelse lå oppe i [[Mandalselva]], kalt ''Marndal'' eller Mandal, og Mandal er dermed en av Sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i ''Kleven'', hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig [[uthavn]] langs kysten av [[Agder]] i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon. Handelsstedet ''Vester-Risør'' er første gang nevnt med [[ladested]]privilegier i 1632. Vester-Risør fikk fornyet privilegiene i 1662, underlagt [[kjøpstad]]en [[Kristiansand]], og med navnebytte til Mandal.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Eliassen, Finn-Einar | utgivelsesår = 1995 | tittel = Mandal bys historie | isbn = 8299025613 | forlag = Mandal kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307024 | side =56–57}}</ref>

===Seilskutetiden===
<!-- Napoleonskrigen:
I perioden 1809–1815 var det produksjon ved [[Mandal saltverk]].
-->
Bybrannen i [[1810]] tok den gamle stenkirken fra [[1500-tallet]], som stod på torget nede i byen. Dagens [[Mandal kirke]] er fra [[1821]] og Norges største trekirke, bygget i [[empire]]stil. Mandal fikk som [[ladested]] eget [[formannskap]] og [[kommunalt selvstyre]] i [[1837]].  [[1800-tallet]] ble en pionértid med stor vekst, vitalt kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe de bevarte store borgerhusene vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer.<ref> Finn-Einar Eliassen: Mandal bys historie [https://www.nb.no/items/3f6b164b785fefd4820c15c2d8079b72?page=7&searchText=mandal%20historie NB digitalbibl]  </ref> 

Velstanden gjenspeiles i statuen «Mandalitten» i sentrum, han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten».

===Industribyen===
Den andre [[Hermetikk|hermetikkfabrikken]] i Norge ble etablert i Mandal av Abraham Brodersen i 1866. The [[Norwegian Preserving|Norwegian Preserving Co]] drev fra 1866 til 1903, og var lokalt kjent under navnet Kogeriet.

[[Mandal sykehus]] ble anlagt i [[1877]]. Byen fikk status som [[kjøpstad]] 1. juli [[1921]], og samtidig ble kommunegrensene utvidet, med blant annet Vestnes fra daværende [[Halse og Harkmark]]-kommune.

Etter første verdenskrig begynte det å komme industri til byen, og Mandal er kjent for sin skips- og verkstedsindustri. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: [[Westermoen Hydrofoil]], [[Båtservice Verft]] ved Skogsfjorden, det senere [[Umoe Mandal]] sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske [[Marna]] båtmotorer fra [[1930]] til [[1984]].

I 1913 ble Mandals Spiker & Staaltaugfabrik etablert. Spesialitetene var telefontråd, ståltau for skipsbruk, kraftledninger, trådstift og trådspiker. Fabrikken endret i 1949 navnet til A/S Mandal Stål, og hadde i 1966 160 ansatte. I 2003 ble stålfabrikken nedlagt.<ref>{{kilde www |url=http://industrimuseum.no/bedrifter/spikkerfabrikk/mobile#/bedrifter/spikkerfabrikk/mobile |tittel=Mandals Spikerfabrikk |besøksdato=16. september 2023}}</ref>  

Per 2023 består byens stålindustri av Nøsted& med nesten 100 ansatte<ref>{{kilde www|url=https://www.nho.no/regionkontor/nho-agder/artikkelarkiv/nosted-kjetting-i-mandal-erobret-verden/| tittel=Nøsted Kjetting i Mandal erobret verden |utgiver=NHO Agder |besøksdato=16. september 2023}}</ref>, og jernstøperiet Mandal Castings AS med 30 ansatte.<ref>{{kilde www |url=http://industrimuseum.no/bedrifter/mandals_ |tittel=Mandal Castings |utgiver=industrimuseum.no}}</ref>

Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av [[hurtigbåt]]er i Norge fra tidlig på [[1950-tallet]]. Det var [[Toralf Westermoen]] som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. [[Sjøforsvaret]]s missiltorpedobåter av [[Skjold-klassen]] ble bygget i Mandal på verftet Umoe Mandal.

Videre har [[tekstilindustri]]en vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på [[1930-tallet|1930-]] til [[1960-tallet|60-tallet]] – [[Sjølingstad Uldvarefabrik]], [[Buøy Veveri]], [[Mandal Kokosveveri]] og [[Mandal Veveri]]. I forrige århundre arbeidet tidvis 2–300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.

Under [[andre verdenskrig]] anla den tyske okkupasjonsmakten [[flyplass]] på den flate avsetningsmarken på [[Vestnes (Mandal)|Vestnes]], mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen fjernet og området bebygd med eneboliger. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av [[Halse og Harkmark]], deriblant næringsområdet [[Skinsnes]] og boligstrøket [[Ime]] med egen skole.