Redigerer
Magnet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie - magnet== [[Fil:Rupes Nigra.jpg|thumb|240px|På et kart over området rundt Nordpolen tegnet [[Mercator]] i 1595 inn et stort fjell som skulle forklare magnetisk tiltrekning.]] Lenge før magnetiske kompassnåler ble først brukt i Europa, var deres nytte kjent i [[Kina]]. Der var det kjent at en magnet som svinger i et vannrett plan, alltid peker i retningene nord og sør. De oppfant med andre ord kompasset. De gamle grekerne hadde mange filosofiske tanker om emnet uten at de nødvendigvis var basert på så mye praktisk erfaring. [[Lucretius]] i sitt store verk ''De Rerum Natura'' omtalte hvordan en magnet kunne holde fast på en jernring. Dermed ble ringen [[magnetisering|magnetisert]] slik at den igjen kunne holde fast i andre ringer. På samme måte kunne en nål av jern bringes i nærheten av en permanent magnet og selv bli magnetisk.<ref name = EB> ''Encyclopedia Britannica'', 11th edition, Cambridge, England (1911).</ref> Kompasset kom til Europa på 1200-tallet. Dets virkning var i mange år omgitt av myter og overtro. For eksempel mente noen at dets virkning skyldes [[Nordstjernen]] eller var forårsaket av spesielle forhold ved den geografiske [[Nordpolen]].<ref name="Blundell"> S.J. Blundell, ''Magnetism: A Very short introduction'', Oxford University Press, Oxford (2012). ISBN 978-0-19-960120-2.</ref> På begynnelsen av 1900-tallet var de vanligste permanentmagnetene laget av jernlegeringer med wolfram, krom eller kobolt <ref>{{Kilde www|url=https://www.birmingham.ac.uk/Documents/college-eps/metallurgy/research/Magnetic-Materials-Background/Magnetic-Materials-Background-1-History.pdf|tittel=Magnetic Materials: History|besøksdato=2020-12-28|forfattere=|dato=|forlag=University of Birmingham|sitat=}}</ref>. Den sterke permanentmagneten av materialet [[alnico]] ble oppfunnet i 1932 <ref>{{Kilde www|url=https://www.apexmagnets.com/news-how-tos/magnets-last-100-years-alnico-neodymium/|tittel=Magnets Over the Last 100 Years: From AlNiCo to Neodymium {{!}} Apex Magnets Blog|besøksdato=2020-12-28|språk=en|verk=www.apexmagnets.com}}</ref>. Den var minst 9 ganger sterkere enn alle eksisterende wolfram-baserte magneter og 1.5 ganger sterkere enn kobolt-baserte magneter. [[Ferritt]]-baserte magneter ble vanlige i løpet av 1950-tallet. I 1966 ble [[samarium]]-magneten oppfunnet og i 1983 ble [[neodym]]-magneten oppfunnet. ===Gilbert=== Den første, vitenskapelige undersøkelse av magnetiske fenomen ble foretatt av [[William Gilbert]] som presenterte sine resultat i det kjente verket ''De Magnete'' i 1600. Han viste at Jorden selv er en magnet som retter inn kompassnålene. Videre bekreftet han mer presist at mens to ulike poler tiltrekker hverandre, vil to like poler som NN eller SS frastøte hverandre. Ved å dele en magnet i to mellom N-polen og S-polen, fikk man ikke isolert disse, men derimot to nye magneter med hver sine N- og S-poler. Ved å gjenta denne oppdelingen, ville man fortsatt ikke kunne isolere en enkelt pol. Vanlige stavmagneter har to poler. Men magnetiseres en jernring, får man en ringmagnet uten poler. Med Gilberts forklaring er grunnen til at kompassnålens N-pol peker mot nord, at det finnes en magnetisk S-pol i området rundt den geografiske Nordpolen. Det betyr at [[Den magnetiske nordpol]]en i virkeligheten er en magnetisk sydpol, og tilsvarende er [[Den magnetiske sydpol]]en en N-pol. Ved bruk av kompassnåler som kan bevege seg både i det horisontale og vertikale planet, kan man kartlegge retningen til det [[Jordens magnetfelt|jordmagnetiske feltet]] i hvert punkt. Denne retningen blir angitt ved to vinkler som angir den horisontale, magnetiske [[misvisning|deklinasjon]] og den vertikale, magnetiske [[inklinasjon]]. Det ble tidlig klart at disse verdiene varierte langsomt med tiden. Allerede i 1692 foreslo [[Edmond Halley]] at dette skyldes at de magnetiske polene er festet til en bevegelig sfære inni [[Jorden]]. Denne forklaringen er ikke så forskjellig fra hva man vet idag der Jordens [[magnetfelt]] skyldes [[elektrisk strøm|elektriske strømmer]] i dens indre.<ref name = EB/> ===Coulomb=== [[Fil:Magnetic field near pole.svg|thumb|150px|Coulomb undersøkte loven for kraften av en magnet på en kompassnål.]] På samme måte som [[elektrisitet|elektriske fenomen]] i tiden etter Gilbert ble forsøkt forklart ved strømninger av to væsker, prøvde man også å beskrive magnetiske fenomen ved en lignende modell. Overskudd eller underskudd av disse væskene skulle da gi opphav til to typer magnetiske ladninger som manifester seg som tilsvarende magnetiske poler. N-polen skyldes positiv ladning og S-polen består av negativ ladning. Som konvensjon ble valgt at de magnetiske kraftlinjene skal gå fra N-pol til S-pol analogt med elektriske [[feltlinje]]r. Magnetiske krefter var forventet å opptre på samme måte som [[Coulombs lov|elektriske krefter]], det vil si variere med kvadratet av avstanden som i [[Newtons gravitasjonslov]]. Kalles de to magnetiske ladningene for ''q<sub>m</sub>'' og ''q'<sub>m</sub>'', skulle den forventete kraftloven da ha formen : <math> F = k_m{q_m q_m'\over r^2} </math> hvor ''r''  er den relative avstanden og ''k<sub>m</sub>''  er en konstant avhengig av hvilke målenheter som benyttes analogt med [[Coulombs konstant]] ''k<sub>e</sub>''  for den elektriske kraften. I [[SI-systemet]] har den verdien {{nowrap|''k<sub>m</sub>'' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>/4''π''}} = 10<sup>-7</sup> N/A<sup>2</sup> hvor ''μ''<sub>0</sub>  ofte omtales som [[permeabilitet (fysikk)|den magnetiske konstanten]]. Enheten for magnetisk ladning ''q<sub>m</sub> '' er derfor [[Ampere|A]]⋅[[meter|m]] i dette mest brukte målesystemet. Denne loven for magnetiske krefter ble først tatt systematisk i bruk av [[John Michell]]. På slutten av 1700-tallet gjorde [[Charles Augustin Coulomb|Coulomb]] nøyaktige målinger av kreftene som virket på polene til magnetnåler. Hans resultat så ut til å være i overensstemmelse med denne loven, men den viste seg snart å ikke være generelt gyldig. Allerede da ble det klart at magnetiske krefter er mer kompliserte enn de tilsvarende elektriske kreftene. Med oppdagelsene til [[Hans Christian Ørsted|Ørsted]] og [[Ampère]] ble det klart at det er [[elektrisk strøm|elektriske strømmer]] som gir opphav til [[magnetisme]]. Denne teoretiske forståelsen gjorde det mulig til å finne mer presise lovmessigheter for magnetiske krefter samtidig som den ga en bedre, mikroskopisk forklaring av egenskapene til magnetiske materialer.<ref name = Whittaker> E.T. Whittaker, [https://archive.org/stream/historyoftheorie00whitrich#page/n5/mode/2up ''A History of the Theories of Aether and Electricity''], Longman, Green and Co, London (1910).</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon