Redigerer MALDI (avsnitt)

== Historie ==
Begrepet matriseassistert laserdesorpsjonsionisering (MALDI) ble laget i 1985 av Franz Hillenkamp, Michael Karas og deres kolleger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Influence of the wavelength in high-irradiance ultraviolet laser desorption mass spectrometry of organic molecules|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00291a042|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ac00291a042|dato=1985-12-01|fornavn=Michael.|etternavn=Karas|etternavn2=Bachmann|fornavn2=Doris.|etternavn3=Hillenkamp|fornavn3=Franz.|serie=14|språk=en|bind=57|sider=2935–2939|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Disse forskerne fant at aminosyren [[alanin]] kunne bli ionisert lettere hvis den ble blandet med aminosyren [[tryptofan]] og bestrålt med en pulserende laser på 266&nbsp;nm. Tryptofanen absorberte laserenergien og hjalp til med å ionisere den ikke-absorberende alaninen. Peptider opp til 2843 Da peptidet melittin kan ioniseres når de blandes med denne typen "matrise".<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Matrix-assisted ultraviolet laser desorption of non-volatile compounds|publikasjon=International Journal of Mass Spectrometry and Ion Processes|doi=10.1016/0168-1176(87)87041-6|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0168117687870416|dato=September 1987|fornavn=M.|etternavn=Karas|etternavn2=Bachmann|fornavn2=D.|etternavn3=Bahr|fornavn3=U.|etternavn4=Hillenkamp|fornavn4=F.|språk=en|bind=78|sider=53–68|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Gjennombruddet for laser desorpsjon ionisering med store molekyler kom i 1987 da [[Koichi Tanaka]] fra Shimadzu Corporation og hans medarbeidere brukte det de kalte "ultrafint metal plus væskematriks metoden" som kombinerte 30&nbsp;nm store [[kobolt]]<nowiki/>partikler i [[glyserol]] med en nitrogen laser på 337&nbsp;nm for ionisering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Protein and polymer analyses up tom/z 100 000 by laser ionization time-of-flight mass spectrometry|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.1290020802|url=http://doi.wiley.com/10.1002/rcm.1290020802|dato=August 1988|fornavn=Koichi|etternavn=Tanaka|etternavn2=Waki|fornavn2=Hiroaki|etternavn3=Ido|fornavn3=Yutaka|etternavn4=Akita|fornavn4=Satoshi|etternavn5=Yoshida|fornavn5=Yoshikazu|etternavn6=Yoshida|fornavn6=Tamio|etternavn7=Matsuo|fornavn7=T.|serie=8|språk=en|bind=2|sider=151–153|issn=0951-4198|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Ved å bruke denne laser- og matrisekombinasjonen var Tanaka i stand til å ionisere [[biomolekyl]]er så store som 34 472 Da. Proteinet karboksypeptidase-A. Tanaka mottok en fjerdedel av [[Nobelprisen i kjemi]] i 2002  for å ha demonstrert at et protein kan ioniseres med riktig kombinasjon av laserbølgelengde og matrise.<ref>{{Kilde avis|tittel=Advanced information on the Nobel Prize in Chemistry 2002|avis=The Royal Swedish Academy of Science|url=https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/2002/advanced-chemistryprize2002.pdf|dato=09.10.2002|side=1-13}}</ref> Karas og Hillenkamp var deretter i stand til å ionisere det 67 kDa store proteinet [[albumin]] ved hjelp av en nikotinsyrematrise og en 266&nbsp;nm laser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Laser desorption ionization of proteins with molecular masses exceeding 10,000 daltons|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00171a028|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ac00171a028|dato=1988-10-15|fornavn=Michael.|etternavn=Karas|etternavn2=Hillenkamp|fornavn2=Franz.|serie=20|språk=en|bind=60|sider=2299–2301|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Ytterligere forbedringer ved bruk av en 355&nbsp;nm laser og kanelsyrederivatene ferulinsyre, koffeinsyre og sinapinsyre som matrise kom i 1989.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Matrix-assisted laser-desorption mass spectrometry using 355 nm radiation|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.1290031208|url=http://doi.wiley.com/10.1002/rcm.1290031208|dato=Desember 1989|fornavn=Ronald C.|etternavn=Beavis|etternavn2=Chait|fornavn2=Brian T.|etternavn3=Standing|fornavn3=K. G.|serie=12|språk=en|bind=3|sider=436–439|issn=0951-4198|besøksdato=2021-03-11}}</ref> Tilgjengeligheten av små og relativt billige nitrogenlasere som opererte ved 337&nbsp;nm bølgelengde ble  introdusert på begynnelsen av 1990-tallet som ga de første kommersielle instrumentene. Dette førte MALDI til et økende antall forskere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Laser desorption ionization mass spectrometry of large biomolecules|publikasjon=TrAC Trends in Analytical Chemistry|doi=10.1016/0165-9936(90)85065-F|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/016599369085065F|dato=November 1990|fornavn=M.|etternavn=Karas|etternavn2=Bahr|fornavn2=U.|serie=10|språk=en|bind=9|sider=321–325|besøksdato=2021-03-11}}</ref> I dag brukes for det meste organiske matriser til MALDI massespektrometri.