Redigerer Mødrehygienekontor (avsnitt)

== USA og England ==

=== Ny-Malthusianismen ===
I USA oppstod på 1800-tallet en bevegelse som ble kalt «Ny-Malthusianismen», etter den engelske presten, samfunnsforskeren og demografen [[Thomas Malthus]]. I en norsk serie med avisartikler fra 1928 forklares begrepet slik:<blockquote>''Ny-Malthusianisme'' kaller man den bevegelse som med utgangspunkt i Malthus' befolkningslære har agitert for en systematisk innskrenkning av barnetallet og herunder også i skrift og tale, i den senere tid også praktisk gjennem mødrehygienekontorene, søker å spre kjennskap til de befruktningshindrende midler i almenheten, navnlig blandt kvinnende i de arbeidende lag av folket. Som nevnt i forrige artikkel fordømte ''Malthus'' selv skarpt den slags midler; han vedblev alltid å være for meget av en moraliserende teolog til å våge denne praktiske konsekvens av sin lære, men derfor drog han også den triste og bitre slutning at sykdom, nød og elendighet alltid måtte vedbli å herje blandt de fattige og at alle planer om en likelig fordeling av livsgodene ''måtte'' strande på dette skjær.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19280608_45_153_1|tittel=Begrensning av barnetallet : VII. Trekk av Ny-Malthusianismens historie.|dato=1928-06-08|utgiver=Arbeiderbladet|utgivelsessted=|side=|sitat=Det første mødrehygienekontor i Norge ble oprettet i Oslo 1923 av fru Katti Anker Møller i samarbeid med dr. Marie Kjølseth.|utgivelsesår=}}</ref></blockquote>Selv om tilhengerne av ny-malthusianerne i motsetning til Malthus var tilhengere av prevensjon og mente at det var fånyttes å oppfordre til seksuell avholdenhet for å unngå svangerskap og befolkningsvekst, var det først med engelske Marie Stopes på begynnelsen av 1900-tallet at de egentlige mødrehygienekontorene så dagens lys.

=== Margaret Sanger i New York ===
I 1916 ble amerikanske [[Margaret Sanger]] stilt for retten i [[New York (delstat)|New York]] og dømt til 30 dagers fengsel for å ha spredt brosjyrer om barneregulering. I 1923 åpnet hun et såkalt «birth control office» på Manhattan, og oppga at kontorets formål var «undersøkelse av berettigelsen av delstatsdomstolen i New Yorks avgjørelse om hvorvidt en lege skulle ha rett til å informere om prevensjonsmidler i sykdomstilfeller». Margaret Sanger ble en foregangskvinne for det som i Norge ble kjent som «mødrehygiene», og da spesielt det som gjaldt kvinners rett til prevensjonsmidler og selvbestemt abort.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19290522_9_41_1|tittel=Rare ting hender|etternavn=Nissen|fornavn=Birgit|dato=1929-05-22|utgiver=Norges Kvinder|utgivelsessted=Oslo|side=|sitat=Margaret Sangers Birthcontrol office i New York lukket av politiet. - New Yorks lægeorganisasjoner protesterer mot politiets optreden.|utgivelsesår=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19290206_20_15_1|tittel=Befolkningsproblemer og mødrehygienekontorer (Foredrag i Arbeiderpartiets Kvindeforening 25. Jan. 1929)|etternavn=Aas|fornavn=dr. Ingeborg|dato=1929-02-06|utgiver=Nordlands Framtid|utgivelsessted=Bodø|side=|sitat=I Amerika har den kjendte sykepleierske Margaret Sanger arbeidet officielt med saken i over 30 aar og har bl.a vært i fengsel for sin virksomhet. Hun anerkjennes dog stadig mer og ledet i 1925 en verdenskongress om befolkningsproblemet. (---) I London har nymalthusianismen nu flere mødrehygienekontorer og de utgir sogar et ukesskrift (The new generation); til tross for at hverken kontorene eller ukesskriftet er officielt anerkjendt faar de dog lov til at gaa sin gang uantastet av politiet, stikk i mot lovens bokstav - forsaavidt akkurat som hos oss, hvor som kjendt et mødrehygienekontor blev oprettet midt inde i centrum av Oslo for en 3 - 4 aar siden; siden er eksemplet fulgt av Stavanger.|utgivelsesår=}}</ref>

I april 1929 gjennomførte politiet en [[razzia]] mot mødrehygienekontoret som Margaret Sanger hadde etablert. De konfiskerte en mengde dokumenter, herunder pasientjournaler, og arresterte to kvinnelige leger og tre sykepleiersker som var på vakt da politiet troppet opp. Sanger ble ikke selv arrestert, men fulgte med til politistasjonen for å støtte sine medarbeidere. Den totale staben ved kontoret tellet på det tidspunktet ni leger, fem sykepleiersker, to sosialarbeidere samt kontorpersonale. Da de pågrepne ble fremstilt for en dommer for åpen rett, hadde en mengde leger, prester og jurister – og svært mange engasjerte kvinner – samlet seg på tilhørerbenkene. Tilhørerne ga høylytt uttrykk for sin støtte til Margaret Sangers mødrehygienekontor, og latterliggjorde politi og påtalemakt. Hele saken førte til at Margaret Sanger fikk mange nye støttespillere, blant annet forfattet to legeorganisasjoner protestskriv mot politiaksjonen, og New York County Medical Society arrangerte et protestmøte med stort fremmøte. Saken ble også slått stort opp i norske aviser.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_foerstemai_null_null_19290711_30_157_1|tittel=Newyorker-politiet latterliggjør sig ved en rassia på et mødrehygienekontor|dato=1929-07-11|utgiver=1ste Mai|utgivelsessted=Stavanger|side=|sitat=Fru [[Thit Jensen]] forteller i Dansk Politiken følgende morsomme episode om en politirassia å et mødrehygienekontor i Newyork - og om dens etterspill. (---) Hele saken blev en kjempemessig reklame for Margaret Sangers klinikk.|utgivelsesår=}}</ref>

=== Dr. Stopes i London ===
I 1918 ga den engelske botanikeren [[Marie Stopes]] ut en bok om kvinnelig seksualitet og barnebegrensning. Boken ble raskt et samtaleemne også utenfor Englands grenser.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeideravisa_null_null_19250512_2_107_1|tittel=Forkjempersken for det frivillige moderskap. Dr. Marie Stopes, en omstridt kvinne, og hennes historie.|dato=1925-05-12|utgiver=Arbeider-Avisa|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=}}</ref> I 1921 åpnet hun et mødrehygienekontor i London, og dette ble en inspirasjon for kvinnesaksforkjempere i en rekke land, også i Norge.<ref name=":1" /> I 1928 stod følgende notis i Stavanger-avisen ''[[1ste Mai]]'':<blockquote>'''"Dr. Stopes' berømte brev"'''

fås på Stavanger mødrehygienekontor, prisen er 60 øre, for 20 øre i tillegg kan man få den sendt i posten. Arbeiderhustruer, kjøp den lille brosjyre les og tenk!<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_foerstemai_null_null_19280919_29_220_1|tittel="Dr. Stopes' berømte brev"|dato=1928-09-19|utgiver=1ste Mai|utgivelsessted=Stavanger|side=|sitat=fås på Stavanger mødrehygienekontor, prisen er 60 øre, for 20 øre i tillegg kan man få den sendt i posten. Arbeiderhustruer, kjøp den lille brosjyre les og tenk!|utgivelsesår=}}</ref></blockquote>