Redigerer Mönnichhoven-marsjen (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Da den svenske konge [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] hadde lidd nederlag ved [[Kalmar]] for en mindre, men mer krigsvant dansk hær med et sterkt innslag av leiesoldater høsten [[1611]], ønsket han seg nye leietropper i egen tjeneste. En flamlender i svensk tjeneste som spesialist i beleiringskrig, oberst [[Johan van Mönnichhoven]], fikk i oppdrag å reise til hjemlandet for å verve leiesoldater. Generalstatene som nå utgjorde [[Nederland]] hadde i [[1609]] inngått våpenstillstand med [[Spania]] og hadde derfor store mengder leiesoldater som de ikke kunne demobilisere av redsel for plyndring og ukontrollert vold. Til tross for forbudet mot å avgi leietropper til Sverige til strid mot [[Christian IV]] under [[Kalmarkrigen]], hadde Generalstatene interesse av å kvitte seg med de belastende leietroppene og tillot dermed svensk verving.

I juni [[1612]] kunne Mönnichhoven mønstre et regiment på ca. 1200 mann som var vervet av svenske agenter og ført til [[Amsterdam]], der fire væpnede skip ble utrustet og forberedt for reisen til Älvsborg. Allerede i november 1611 la den nye kongen [[Gustav II Adolf]] planer om å verve 3000 leiesoldater og overføre dem til Sverige. Planen om sommeren var å skipe de tre separate avdelingene med leietropper, med tusen mann i hver, til samling ved [[Shetland]] og så gjøre utfall mot Norge. Den tidligere planen om å få disse skipene til Älvsborg måtte skrinlegges fordi Älvsborg ble blokkert av en dansk-norsk eskadre på syv skip under [[Jørgen Daa]] i april 1612.

Værforholdene i [[Nordsjøen]] var dårlige den sommeren, og skipene kunne ikke sette kurs nordover fra Amsterdam før i midten av juli. Det var sterk vestavind, og å krysse nordvestover var ikke enkelt, men de fire skutene klarte likevel å komme seg fort fram. Mönnichhoven selv nådde ikke møtestedet utenfor Shetland, han mistet også en skute som kom bort fra de andre underveis, men fortsatte videre mot [[Trondheimsfjorden]].

Christian IV var allerede underrettet om vervingen og de fire skutene. Han beordret Jørgen Daa ut med tre [[krigsskip]] den 3. juni. Daa skulle krysse mellom Norge og [[Jylland]], men ikke langs norskekysten. Muligens hersket det uklarhet om hvor Mönnichhoven hadde tenkt seg, men vestavinden kan ha hindret eskadren til Jørgen Daa på Nordsjøen i å fortsette vestover.