Redigerer Lysebotn II kraftverk (avsnitt)

== Anlegget ==
=== Vannmagasiner ===
Det største vannmagasinet i anlegget er innsjøen [[Lyngsvatnet]] som reguleres mellom 686,4 og 636,4 [[Meter over havet|moh]]. Lyngvatnet er en del av Årdalsvassdraget og innsjøens naturlige utløp er til Lyngsåna, som renner ned Rykanfossen og flyter senere sammen med [[Storåna (Hjelmeland)|Storåna]] ved gården Nes i Hjelmeland. Innsjøens utløp til Lyngsåna reguleres derfor av et damanlegg. Til Lyngsvatnet overføres det vann fra vannmagasinet [[Breiavad|Breiavatnet]] (også kalt Breiavad), som ligger i en annen gren av Årdalsvassdraget. Breiavad reguleres mellom 648 og 693 moh. Til Breiavatnet reguleres det større vannmagasinet [[Nilsebuvatnet]] gjennom [[Breiava kraftverk]]. Nilsebuvatnet kan reguleres mellom 717,4 og  731,4 moh. Til Nilsebuvatnet overføres det en rekke mindre småvann på Viglesdalsheia, Mågåvassheia og Oddaheia. Dette er et fjellområde vest for innsjøen.

Strandvatnet i Lysevassdraget er det tredje store vannmagasinet i anlegget. Dette reguleres mellom 615,7 og 634 moh. Til Strandvatnet overføres vannmagasinet [[Storetjørn (Forsand)|Storetjørn]] (615,7-634 moh) og vannmagasinet Guritjørn (732 moh). I tillegg blir flere elver fra området sørvest for [[Lysekammen]] overført til Strandvatnet gjennom en takrenne-tunnel. En av elvene som blir overført renner fra [[Kamsvatnet]].

=== Dammer ===
Anlegget består av flere dammer. Lyngsvatnet demmes opp av tre [[Demning|steinfyllingsdammer]], to ved innsjøens utløp i vest, Lyngsvatn Hoveddam og Norddammen, og en mot sør, Håhellerdammen. Damanleggene i vest ble først bygd i 1963, men ble i 1975 oppgradert til 10 meter høyere. Også i 1975 ble Håhellerdammen bygd. Strandvatnet demmes opp av en betongdam (1954) ved innsjøens utløp til Stølsåna. Breiavad demmes opp av en dam på tvers av fjellkløften Kråkeholet øverst i Musdalen. Også dette er en betongdam. Dammen er 60 meter høy og sto ferdig i 1965<ref>{{Kilde avis|tittel=Nå skal 1200 kubikkmeter betong tetta att Kråkeholet|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1963-08-01|side=|sitat=}}</ref>. Nilsebuvatnet demmes opp av en 84 000 m<sup>3</sup> stor steinfyllingsdam (1968) som er plassert på tvers av innsjøens naturlige utløp til Breiavad.

=== Tunneler ===
Totalt på anlegget er det over 25 kilometer med vanntunneler, for å samle og lede vannet til vannmagasinene og til kraftverket. Tunnelen fra inntaksmagasinene Lyngsvatnet og Strandvatnet til kraftstasjonen er den nyeste. Den er fra 2018, tverrsnittet er 45 m<sup>2</sup>. Overføringen av vann fra Breiavad til Lyngsvatnet skjer gjennom en 6&nbsp;km lang vanntunnel fra 1963 og med et tverrsnitt på 35 m<sup>2</sup>. Denne faller kun 1:1000, noe som fører til at vannstanden i begge innsjøene kan stige i takt. Tunnelen har et tverrslag til Raunlia i Stølsdalen, denne kan brukes for direkte overføring av vann til Strandvatnet.

For å kunne utnytte energien i elvene i området sørvest for Lysekammen, ble det bygd en 6,5&nbsp;km lang takrenne-tunnel kalt Kamsvatn-tunnelen (1968). Tunnelen henter vann fra 6 ulike elver, inkludert utløpselva fra Kamsvatnet. Tunnelen munner ut i Strandvatnet ved Lysestølen.

Overføringen av nedbørsfeltet vest for Nilsebuvatnet skjer gjennom tre vanntunneler fra 1982 (Stakken-anlegget). Tunnelene går mellom Grytetjørna og Stakkavatnet (4,4&nbsp;km), mellom Bjørndalen og Stakkavatnet (2,1&nbsp;km) og mellom Mågavatnet og Grytetjørna (725 m)<ref>{{Kilde avis|tittel=Helikopteret står for all transport|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=26. september 1979|side=|sitat=}}</ref>.

=== Årdalsvassdraget ===
Årdalsvassdraget eller Storåna er en god [[laks]]eelv, og vassdraget har i ettertid vært gjenstand for mye uenighet. Fortsatt i dag er det strid om hvor mye vann som skal slippes fra dammen ved Breiavad og ut i elva nedover Musdalen.