Redigerer Lukket by (avsnitt)

==Historie==
Lukkede byer ble opprettet fra sent i 1940-årene og fremover, under det eufemistiske navnet «postbokser» (som refererer til praksisen med å adressere post til disse byene via postbokser i andre byer). De falt innen to distinkte kategorier:

Den første kategorien omfattet steder med sensitive militære, industrielle eller vitenskapelige installasjoner, slik som våpenfabrikker eller steder for kjernefysisk forskning. Blant disse var byene [[Perm (by)|Perm]], et sentrum for sovjetisk stridsvognproduksjon, [[Nizjnij Novgorod|Gorkij]], hvor dissidenten [[Andrej Sakharov]] ble forvist for å begrense hans kontakt med utlendinger, og [[Vladivostok]], basen til den sovjetiske stillehavsflåten.

Den andre kategorien omfattet grensebyer (og enkelte sammenhengende grenseområder, som for eksempel [[Kaliningrad oblast]]) som ble lukket av sikkerhetsmessige årsaker. Sammenlignbare lukkede områder fantes også andre steder i den tidligere [[Østblokken]]. Et betydelig område langs grensen mellom de to tyske statene og langs grensen mellom [[Vest-Tyskland]] og [[Tsjekkoslovakia]] var underlagt lignende restriksjoner.

De lukkede byene ble ofte opprettet på avsidesliggende steder plassert dypt inne i [[Den uralske føderasjonskrets|Ural]] og [[Sibir]], utenfor rekkevidden til fiendtlige bombefly. De ble bygget nær elver og innsjøer som ble brukt for å sørge for store mengder vann som trengtes til tungindustri og kjernefysisk teknologi. Eksisterende sivile bosetninger i nærheten ble ofte brukt som arbeidskraft under byggingen. Selv om lukking av byer hadde sin opprinnelse som et midlertidig tiltak som skulle normaliseres under mere gunstige betingelser, så levde de lukkede byene i praksis sitt eget liv, og ble et bemerkelsesverdig institusjonelt trekk ved det sovjetiske systemet.<ref>Victor Zaslavsky, «Ethnic group divided: social stratification and nationality policy in the Soviet Union», s. 224 i Peter Joseph Potichnyj, ''The Soviet Union: Party and Society'', Cambridge University Press, 1988. ISBN 0521344603</ref>

Bevegelser til og fra lukkede områder var strengt kontrollert. Det var forbudt for utlendinger å besøke byene, og lokale innbyggere var under strenge restriksjoner. De måtte ha spesialtillatelse for å reise dit og for å dra derfra, og enhver som ønsket å bosette seg der måtte gjennomgå kontroller av [[NKVD]] og etterfølgeren [[KGB]]. Tilgangen til enkelte lukkede byer var fysisk håndhevet ved å omringe dem med [[piggtråd]]gjerder bevoktet av bevæpnede vakter.