Redigerer
Luigi Cadorna
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn og virke == [[Fil:Luigi Cadorna - 1916.jpg|thumb|Cadona i felten, 1916]] Cadorna var sønn av den italienske generalen [[Raffaele Cadorna]] og gikk inn i [[Esercito Italiano|den kongelige italienske hæren]] i 1868. I 1870, som offiser i 2. artelleriregiment, var Cadorna med på i okkupasjonen av Roma som del av en styrke kommandert av hans far. Som major ble han gjort til general Pianells stab, og ble deretter stabssjef for divisjonskommandoen i Verona. Som oberst og leder av 10. [[bersaglieri]]<nowiki></nowiki>regiment fra 1892 ble Cadorna kjent for den strikte disiplin og harde strafferegime. Han fordattet en håndbok om infanteritaktikk som la stor vekt på å stadig være på offensiven. Han ble forfremmet til generalløytnant i 1898 og innehadde deretter en rekke ledende kommandoer på divisjons- og korpsnivå. Nå da Cadorna hadde kommet seg høyt opp i den italienske armé, begynte han å propagere for å forsterke og forbedre den. Han ble tilbudt posten som sjef for generalstaben første gang i 1908, men avslo på grunn av spørsmålet om politisk kontroll over militære disposisjoner i krigstid. I 1914 var arméen ineffektiv, sliten og dårlig motivert. Under opptakten til [[første verdenskrig]] ble han i juni 1914 - tre uker før krigsutbruddet - tilbudt sjefsposten igjen (skjønt han egentlig nærmet seg militær pensjonsalder), da [[trippelententen]] og [[sentralmaktene]] forberedte krig. Casorno visste at den italienske hæren trengte ytterligere forsterkning. På ti måneder klarte han å forvandle den til en slagkraftig hær; selv om den ikke var fullgod skulle den være tilstrekkelig god til å kunne gå inn i krigen. Da Italia gikk inn i krigen i mai 1915 på [[De allierte (første verdenskrig)|de alliertes]] side, hadde Cadorna kommandoen over en hær som omfattet 36 infanteridivisjoner med tilsammen 875 000 mann, men kun 120 moderne [[artilleri]]enheter.<ref>Marshall, 108. Keegan mener det var 25 divisjoner. Se også Keegan, 227.</ref> Cadorna fikk ansvaret for det fryktelige italienske nederlaget under [[Caporetto-offensiven]] i oktober-november 1917, og måtte trekke seg som italiensk øverstkommanderende. Dette skyldes også at han var kjent for å ha hatt dårlige samarbeidsrelasjoner til de andre generalene i staben.<ref name="mussolini">{{Cite book|last1=Townley |first1=Edward |editor1-first=Martin |editor1-last=Collier |title=Mussolini and Italy |url=https://archive.org/details/mussoliniitaly0000town |year=2002 |publisher=Heinemann |isbn=0435327259 |page=[https://archive.org/details/mussoliniitaly0000town/page/16 16] |pages=235}}</ref> I tillegg ble han avskydd av sine underordnede og de menige soldatene da han var altfor streng.<ref name="cap1917">{{Cite book|last1=Morselli |first1=Mario |title=Caporetto, 1917: Victory Or Defeat? |year=2001 |publisher=Routledge |isbn=0714650730 |page=133 |pages=171}}</ref> Cadorna ble erstattet av [[Armando Diaz]]<ref>Marshall, 215.</ref> og [[Pietro Badoglio]], og disse sørget for stabiliseringen langs Piave. Cadorna var i mens blitt fjernet fra de krigsnære omgivelser ved det at han var blitt utnevnt til den italienske representant i de allierte makterst øverste krigsråd, som satt i [[Versailles]]. Cadornas avsettelse fra overkommandoen hadde vært en betingelse fra Frankrike og Storbritannia for å komme italienerne til unnsetning. Cadorna blir av historikere beskrevet som en rå og hensynsløs offiser mot sine soldater og tok heller ikke hensyn til de politiske myndighetene. I løpet av krigen sparket han 217 offiserer, og under [[Caporetto-offensiven]] beordret han summariske henrettelser av offiserene i de avdelingene som trakk seg tilbake.<ref>Keegan, 227.</ref> Hans hensynsløshet er av en historiker blitt beskrevet som følger: <blockquote>''En av hver 17. italiensk soldat fikk en disiplinærsak mot seg, og 61 % av disse ble funnet skyldige. Rundt 750 ble henrettet, det høyeste antallet i noen av hærene under krigen, og Cadorna gjeninnførte den [[Romerriket|romerske]] praksisen om [[desimering]] – henrettelse av tiende mann – for enheter som ikke lyktes i felt.''<ref>Hew Strachan (2003) ''The First World War''</ref></blockquote> Etter krigen satte den italienske regjering ned en undersøkelseskommisjon for å bringe klarhet i årsakene til nederlaget ved Caporetto. Denne ble publisert i 1919 og var sterkt kritisk til Cadorna, som på dette tidspunktet var en bitter mann som skrev sine memoarer hvor han fraskrev seg alt ansvar for nederlaget. Cadorna støttet i den følgende tid [[Benito Mussolini]]s fascistiske bevegelse. Mussolini utnevnte ham til æresposisjonen ''Maresciallo d'Italia'' (marskalk av Italia) i 1924 da han kom til makten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon