Redigerer Luigi Cadorna (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
[[Fil:Luigi Cadorna - 1916.jpg|thumb|Cadona i felten, 1916]]
Cadorna var sønn av den italienske generalen [[Raffaele Cadorna]] og gikk inn i [[Esercito Italiano|den kongelige italienske hæren]] i 1868.

I 1870, som offiser i 2. artelleriregiment, var Cadorna med på i okkupasjonen av Roma som del av en styrke kommandert av hans far. Som major ble han gjort til general Pianells stab, og ble deretter stabssjef for divisjonskommandoen i Verona. Som oberst og leder av 10. [[bersaglieri]]<nowiki></nowiki>regiment fra 1892 ble Cadorna kjent for den strikte disiplin og harde strafferegime. Han fordattet en håndbok om infanteritaktikk som la stor vekt på å stadig være på offensiven. Han ble forfremmet til generalløytnant i 1898 og innehadde deretter en rekke ledende kommandoer på divisjons- og korpsnivå. Nå da Cadorna hadde kommet seg høyt opp i den italienske armé, begynte han å propagere for å forsterke og forbedre den.

Han ble tilbudt posten som sjef for generalstaben første gang i 1908, men avslo på grunn av spørsmålet om politisk kontroll over militære disposisjoner i krigstid.

I 1914 var arméen ineffektiv, sliten og dårlig motivert. Under opptakten til [[første verdenskrig]] ble han i juni 1914 - tre uker før krigsutbruddet - tilbudt sjefsposten igjen (skjønt han egentlig nærmet seg militær pensjonsalder), da [[trippelententen]] og [[sentralmaktene]] forberedte krig. Casorno visste at den italienske hæren trengte ytterligere forsterkning. På ti måneder klarte han å forvandle den til en slagkraftig hær; selv om den ikke var fullgod skulle den være tilstrekkelig god til å kunne gå inn i krigen.

Da Italia gikk inn i krigen i mai 1915 på [[De allierte (første verdenskrig)|de alliertes]] side, hadde Cadorna kommandoen over en hær som omfattet 36 infanteridivisjoner med tilsammen 875&nbsp;000 mann, men kun 120 moderne [[artilleri]]enheter.<ref>Marshall, 108. Keegan mener det var 25 divisjoner. Se også Keegan, 227.</ref>

Cadorna fikk ansvaret for det fryktelige italienske nederlaget under [[Caporetto-offensiven]] i oktober-november 1917, og måtte trekke seg som italiensk øverstkommanderende. Dette skyldes også at han var kjent for å ha hatt dårlige samarbeidsrelasjoner til de andre generalene i staben.<ref name="mussolini">{{Cite book|last1=Townley |first1=Edward |editor1-first=Martin |editor1-last=Collier |title=Mussolini and Italy |url=https://archive.org/details/mussoliniitaly0000town |year=2002 |publisher=Heinemann |isbn=0435327259 |page=[https://archive.org/details/mussoliniitaly0000town/page/16 16] |pages=235}}</ref> I tillegg ble han avskydd av sine underordnede og de menige soldatene da han var altfor streng.<ref name="cap1917">{{Cite book|last1=Morselli |first1=Mario |title=Caporetto, 1917: Victory Or Defeat? |year=2001 |publisher=Routledge |isbn=0714650730 |page=133 |pages=171}}</ref> Cadorna ble erstattet av [[Armando Diaz]]<ref>Marshall, 215.</ref> og [[Pietro Badoglio]], og disse sørget for stabiliseringen langs Piave. Cadorna var i mens blitt fjernet fra de krigsnære omgivelser ved det at han var blitt utnevnt til den italienske representant i de allierte makterst øverste krigsråd, som satt i [[Versailles]]. Cadornas avsettelse fra overkommandoen hadde vært en betingelse fra Frankrike og Storbritannia for å komme italienerne til unnsetning.

Cadorna blir av historikere beskrevet som en rå og hensynsløs offiser mot sine soldater og tok heller ikke hensyn til de politiske myndighetene. I løpet av krigen sparket han 217 offiserer, og under [[Caporetto-offensiven]] beordret han summariske henrettelser av offiserene i de avdelingene som trakk seg tilbake.<ref>Keegan, 227.</ref> Hans hensynsløshet er av en historiker blitt beskrevet som følger:
<blockquote>''En av hver 17. italiensk soldat fikk en disiplinærsak mot seg, og 61 % av disse ble funnet skyldige. Rundt 750 ble henrettet, det høyeste antallet i noen av hærene under krigen, og Cadorna gjeninnførte den [[Romerriket|romerske]] praksisen om [[desimering]] – henrettelse av tiende mann – for enheter som ikke lyktes i felt.''<ref>Hew Strachan (2003) ''The First World War''</ref></blockquote>

Etter krigen satte den italienske regjering ned en undersøkelseskommisjon for å bringe klarhet i årsakene til nederlaget ved Caporetto. Denne ble publisert i 1919 og var sterkt kritisk til Cadorna, som på dette tidspunktet var en bitter mann som skrev sine memoarer hvor han fraskrev seg alt ansvar for nederlaget.

Cadorna støttet i den følgende tid [[Benito Mussolini]]s fascistiske bevegelse. Mussolini utnevnte ham til æresposisjonen ''Maresciallo d'Italia'' (marskalk av Italia) i 1924 da han kom til makten.