Redigerer
Ludvig Daae
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Slekt == [[Bilde:Portrett av fru Brochmann - no-nb digifoto 20151116 00046 bldsa CDV00720 (cropped).jpg|thumb|Daaes mor het Sara Brock (1811-91).]] På farssiden stammet Ludvig Daae fra en gammel norsk presteslekt, [[Daae]]-slekten. Stamfaren Anders Daae (1680–1783) giftet seg med et barnebarns barn av biskop [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]] (1593–1649). Dermed kom Ludvig-navnet inn i slekten, et navn Daae delte med sin fjerne slektning [[Ludvig Holberg]] (1684–1754), en annen etterkommer av Ludvig Munthe. Oldefaren, farfaren og faren het alle Ludvig Daae. Farfaren var sogneprest i [[Gloppen]] i [[Nordfjord]]. Daaes far (1806–1835) var en studiekamerat av [[Henrik Wergeland]]<ref name="Munthe-15" /> og fetter av [[Ludvig Kristensen Daa]].<ref>Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref> Moren, Sara Jessine Louise Brock (1811–91), var en prestedatter fra [[Askim]]. Det spilte tidlig en rolle for Daae at han liksom [[Holberg]] var oppkalt etter deres felles stamfar, Holbergs oldefar [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]]. Daae pleide å si at han «kjente Werlauff som kjente [[Peter Frederik Suhm|Suhm]], og Suhm fulgte Holberg til graven». Daae skrev en liten [[biografi]] om Holberg som var hans yndlingsforfatter, særlig det latinske forfatterskapet. Holberg ga Daae idéen til den form for undervisning som han kalte ''[[kollokvium|colloquia]]''. Holberg mente at man ikke bør nøye seg med at professorene eksaminerer studentene, men at studentene også skal få svar på de spørsmål de er opptatt av. Hver uke holdt Daae en time med slike ''colloquia'' og kunne nesten alltid svare på stående fot, om man unngikk tiden etter 1850 som var altfor moderne for Daae. Engelsk historie etter [[Tudor]]ene fenget ham heller ikke, bortsett fra [[William Pitt den yngre]] fordi han en gang fortalte en latinsk [[vits]] i parlamentet.<ref>[[Francis Bull]]: ''Tradisjoner og minner'' (s. 525-26), Gyldendal, Oslo 1945</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon