Redigerer Louvre (avsnitt)

== Historie ==
=== Middelalderen og renessansen ===
[[Fil:Donjon chateau louvre.JPG|right|thumb|Den eneste delen av middelalderens Louvre som fortsatt er synlig.<ref name="Mignot 32"/>]] 
Bygningen ''Palais du Louvre'' som huser museet begynte som en [[festning]] reist av [[Filip II August av Frankrike|Filip II August]] på slutten av 1100-tallet, og levninger av den opprinnelige festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament.<ref name="Mignot 32"> Mignot, s. 32</ref> Om dette var den første bygningen på stedet er ikke kjent, men det er mulig at kongen endret et eksisterende befestet tårn.<ref name="Edwards"> Edwards, ss. 193–194</ref> Selv om det har vært hevdet at ordet «louvre» kan referere til strukturens status som det største i Paris på slutten av 1100-tallet, fra [[fransk]] ''L'Œuvre'', «mesterverk», – eller til dets lokalisering i en skog, fra fransk ''rouvre'', «eik» – mener [[Grand Larousse encyclopédique|franske leksikonet Larousse]] at det er avledet fra en assosiasjon til ulvejakt, via [[latin]] ''lupus'', [[Østromerriket|østromersk]] ''lupara''.<ref name="Edwards"/><ref>I Larousse ''Nouveau Dictionnaire étymologique et historique'', Librairie Larousse, Paris, 1971, p. 430: ***'''loup''' 1080, Roland (''leu'', forme conservée dans ''à la queue leu leu'', ''Saint Leu'', etc.); du lat. lupus; loup est refait sur le fém. louve, où le *v* a empêché le passage du *ou* à *eu* (cf. Louvre, du lat. pop. lupara)*** the etymology of the word ''louvre'' is from ''lupara'', feminine (pop. Latin) form of ''lupus''.</ref>

''Palais du Louvre'' ble endret hyppig gjennom hele [[middelalderen]]. På 1300-tallet endret [[Karl V av Frankrike|Karl V]] bygningen til også å fungere som en kongelig residens og i 1546 lot [[Frans I av Frankrike|Frans I]] stedet i fransk renessansestil.<ref name="Edwards198">Edwards,&nbsp;p.&nbsp;198</ref> Frans I skaffet det som kom til å bli kjernen i Louvres samlinger, inkludert og særlig [[Leonardo da Vinci]]s «[[Mona Lisa]]».<ref name="Mona"> Chaundy, Bob (29. september 2006): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/5392000.stm «Faces of the Week»]. BBC.</ref> Etter at [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] valgte Versailles som sin kongelige residens, minsket endringene av bygningen. Samtidig førte kongens utflytting til at bygningen kunne bli et oppholdssted for kunst og kunstnere.<ref name="Edwards198"/><ref>Mignot, s. 42</ref><ref>Nore, s. 274</ref>

På midten av 1700-tallet kom det mange forslag på å opprette et offentlig kunstgalleri og hvor kunstanmelderen La Font de Saint-Yenne i 1747 utga et opprop for framvisningen av den kongelige samlingen.<ref name="Carb 56">Carbonell, s. 56</ref> Den 14. oktober samtykte [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]] og godkjente at 96 objekter fra den kongelige samlingen kunne stilles ut i ''Galerie royale de peinture'' i [[Palais du Luxembourg]]. En hall ble åpnet ved [[Charles François Paul Le Normant de Tournehem|Le Normant de Tournehem]] og marquis de Marigny for offentlig framvisning av ''Tableaux du Roy'' på onsdager og lørdager, og inneholdt [[Andrea del Sarto]]s ''Nestkjærlighet'' og arbeider av [[Rafael]]; [[Tiziano Vecellio]]; [[Paolo Veronese]]; [[Rembrandt]]; [[Nicolas Poussin]] eller [[Anthonis van Dyck]], inntil det ble stengt i 1780 som et resultat av kongens gave til [[Ludvig XVIII av Frankrike|greven av Provence]]s palass i 1778.<ref name="Nora 278"/> Det kom mange forslag om å gjøre Louvre om til et [[museum]], men det kom ikke til noen enighet. Således var museet fortsatt ufullført fram til den franske revolusjonen.<ref name="Nora 278"/>

=== Den franske revolusjonen ===
I løpet av [[den franske revolusjonen]] ble Louvre omgjort til et offentlig museum. I mai 1791 erklærte ''Assemblée nationale constituante'', den nasjonale konstituerte forsamling, at Louvre skulle være «et sted som førte sammen monumentene fra alle vitenskaper og kunstarter».<ref name="Nora 278"/> Den 10. august 1792 ble [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] fengslet og den kongelige samlingen i Louvre ble nasjonale eiendom. På grunn av frykt for vandalisme eller tyveri uttalte nasjonalforsamlingen at utbedring av museet var presserende. I oktober begynte en komité for å «bevare den nasjonale minne» å sette sammen en samling for utstilling.<ref>Oliver, s. 21–22</ref>

=== Åpning ===
[[Fil:Psyche revived Louvre MR1777.jpg|thumb|[[Antonio Canova]]s «Psyche vekket til live av Cupids kyss» ble bestilt i 1787, donert i 1824.<ref>Monaghan, Sean M.; Rodgers, Michael (2000): [http://gallery.sjsu.edu/paris/the_academy/canova.htm «French Sculpture 1800–1825, Canova»]  {{Wayback|url=http://gallery.sjsu.edu/paris/the_academy/canova.htm |date=20080420173109 }}. 19th Century Paris Project. School of Art and Design, San Jose State University.</ref>]]
Museet ble åpnet den 10. august 1793, den første årsdagen etter at monarken var blitt henrettet. Folk fikk fri tilgang tre dager i uken, noe som var «oppfattet som en betydelig prestasjon og ble generelt verdsatt».<ref>Oliver, s. 35</ref> Samlingen besto av 537 malerier og 184 andre kunstobjekter. Tre fjerdedeler kom fra de kongelige samlinger, resten fra konfiskerte eiendom etter de ''émigrés'' (de som har «emigrert ut», underforstått de som av politiske grunner rømte landet, som adelen gjorde under revolusjonen) og kirkeeiendommer (som ble erklært som ''biens nationaux'', «nasjonal eiendom», under revolusjonen).<ref name="Alex 24"/><ref name="Nave">Mignot, s. 24, 25</ref> For å øke og organisere samlingen bevilget republikken 100 000 [[Livre tournois|livres]] i året.<ref name="Nora 278"> Nora, s. 278</ref> I 1794 begynte Frankrikes revolusjonære hærer å frakte med seg erobret kunst fra hele Europa, som de [[Antikken|antikke]] skulpturene «[[Laokoon-gruppen]]» og «[[Apollo Belvedere]]», for å etablere Louvre som et museum og som et «tegn på en populær hersker».<ref name="Alex 24"/><ref>McClellan, s. 7</ref>

De første dagene var hektiske; kunstnere bodde i bygningen, og malerier som ikke var merket på hva det var hang fra «ramme til ramme fra gulvet til taket».<ref name="Alex 24">Alderson, s. 24, 25</ref> Bygningen ble stengt i mai 1796 grunnet strukturelle mangler. Det ble åpnet på nytt den 14. juli 1801 etter utbedringer og med ny belysning og søyler, og kunsten arrangert kronologisk.<ref name="Alex 24"/>

=== Napoléon Bonaparte ===
Under [[Napoléon Bonaparte]] ble en nordlig fløy parallell til ''Grande Galérie'' påbegynt, og samlingen vokste ytterligere via erobringer fra franskokkuperte områder.<ref>Mignot, s. 52</ref> Som følge av [[Den franske invasjonen av Egypt|krigføringen i Egypt]] i 1798–1801 utpekte Napoléon museets første direktør, [[Dominique Vivant|Dominique Vivant Denon]]. Som hyllest til Napoléon selv ble museet omdøpt til «Musée Napoléon» i [[1803]], og nye ervervelser av spanske, østerrikske, nederlandske, og italienske verker kom til, enten som tyvegods eller grunnet egne avtaler som [[Tolentino-traktaten]], en fredsavtale som pave [[Pius VI]] ble tvunget til å undertegne etter den seierrike franske invasjon i Nord-Italia.<ref name="Alderson 25">Alderson, s. 25</ref> Etter det franske nederlaget i [[slaget ved Waterloo]] forsøkte de tidligere eierne av kunstverkene å få dem tilbake. Administratorene i Louvre var lite villige til å samarbeide, og skjulte mange verker i deres private samlinger. Som svar sende utenlandske makter sendebud til [[London]] for å søke støtte og hjelp, og mange objekter ble levert tilbake, selv en del som hadde vært restaurert ved Louvre.<ref name="Alderson 25" /><ref>Mignot, s. 69. I henhold til Mignot, [[Andrea Mantegna|Mantegna]]s ''Golgata'', [[Paolo Veronese|Veronese]]s ''Bryllupet i Kana'', og Rogier van der Weydens ''Bebudelsen'' ble ikke levert tilbake.</ref> I 1815 kom [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]] endelig til enighet med Italia for å beholde slike kunstobjekter som Veroneses ''Bryllupet i Kana'' som ble byttet for en [[Charles Le Brun|Le Brun]] eller tilbakekjøp fra [[Alessandro Albani|Albani-samlingen]].

=== Gjenreisingen og det andre republikk ===
[[Fil:Venus de Milo edited.jpg|right|thumb|''[[Venus fra Milo]]'' kom Louvres samling under styret til Ludvig XVIII.]]
Under gjenreisningen (1814–1830) skaffet [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]] og [[Karl X  av Frankrike|Karl X]] til sammen 135 kunstgjenstander til en verdi av 720 000 franc og opprette avdelingen for egyptiske oldtid ledet av egyptologen [[Jean-François Champollion]], økte med mer enn 700 verker med anskaffelsen av Durand-, Salt- og den andre Drovetti-samlingene. Det var mindre enn beløpet som ble benyttet for restaureringen av Versailles, og Louvre ble relativt skadelidende i forhold til resten av Paris. 

Etter opprettelsen av [[den andre franske republikk]] i 1848, allokerte den nye regjeringen to millioner franc for reparasjonsarbeid og beordret ferdiggjøringen av ''Galerie d'Apollon'', ''Salon Carré'', og ''Grande Galérie''.<ref name="Mignot 52"> Mignot, s. 52–54</ref> I 1861 kjøpte [[Louis Napoléon Bonaparte]] 11 835 kunstobjekter, inkludert 641 malerier fra Campanasamlingen. I løpet av den andre republikken, mellom 1852 og 1870, vokste den franske økonomien; ved 1870 hadde museet lagt til ytterligere 20 000 nye gjenstander til sine samlinger, ''Pavillon de Flore'' og ''Grande Galérie'' ble modernisert og ombygget av arkitektene Louis Visconti og Hector Lefuel.<ref name="Mignot 52"/>

=== Tredje republikk og verdenskrigene ===
Under [[den tredje franske republikk]] skaffet Louvre seg nye gjenstander hovedsakelig via donasjoner og gaver. ''Société des Amis du Louvre'' donerte «[[Pietà of Villeneuve-lès-Avignon]]», et framstående maleri fra 1400-tallet, og i 1863 avdekket en ekspedisjon den antikke skulpturen «[[Nike fra Samothrake]]» i [[Egeerhavet]]. Dette statuen, skjønt hardt skadet, har vært fast utstilt siden 1884.<ref name="Mignot 70"> Mignot, ss. 70–71</ref> 535 objekter fra ''Collection La Caze'' ble donert i 1869, blant disse var det verker av [[Jean-Baptiste-Siméon Chardin]]; [[Jean-Honoré Fragonard]]; [[Rembrandt]] – som «Batseba i badet» – «Gilles» av [[Antoine Watteau]].<ref name="Mignot 70"/>

Museet ekspanderte langsommere etter den første verdenskrig, og samlingene fikk ikke mange nye betydelige anskaffelser; unntakene var [[Georges de La Tour]]s «Saint Thomas» og baron [[Edmond James de Rothschild]]s (1845–1934) donasjoner av 4 000 graveringer, 3 000 tegninger og 500 illustrerte bøker.<ref name="Nave"/> Under [[den andre verdenskrig]] fjernet museet det meste av sin kunst og skjulte de mest verdigfulle gjenstandene. Den 27. august 1939, etter to dager med pakking, begynte lastebiler å forlate Paris. Ved den 28. desember hadde museet fjernet det meste av sine gjenstander, unntatt de som var for tunge og mindre betydningsfulle malerier som var etterlatt i kjelleren. «Mona Lisa» var blant de viktige gjenstandene som ble fraktet i trygghet. Tidlig i 1945, etter at Frankrike var blitt frigjort, begynte kunstgjenstandene å bli levert tilbake til Louvre.

=== ''Grand Louvre'' og pyramidene ===
[[Fil:Louvre Museum Wikimedia Commons.jpg|thumb|300px|Palais du Louvre og Pyramiden som ble fullført i 1989 (nattbilde)]]
[[Fil:Inside the Pyramid-Louvre museum.jpg|thumb|300px|Innsiden av Pyramiden: Utsyn mot Musée du Louvre fra undergrunnsvestibylen i Pyramiden.]]
I 1874 hadde Palais du Louvre oppnådd sin nåværende form som et bortimot rektangulært struktur med Sullyfløyen i øst som fortsatte det kvadratiske ''Cour Carrée'' og de eldste delene av Louvre; og to fløyer som pakket inn ''Cour Napoléon'', Richelieufløyen i nord og Denonfløyen, som grenset mot Seinen i sør.<ref>Mignot, s. 13</ref> I 1983 hadde den franske presidenten [[François Mitterrand]] foreslått, som et av de storslåtte prosjektene i Grand Louvre-planen for å renovere bygningen og dessuten omplassere finansdepartementet, noe som gjorde det mulig å ha utstillinger i hele bygningen. Arkitekt [[I.M. Pei]] ble gitt prosjektet og foreslo en [[pyramide]] bygd av [[glass (materiale)|glass]] som skulle stå over en ny hovedinngang til museet på plassen foran Lovure, ''Cour Napoléon''.<ref>Mignot, s. 66</ref> Pyramiden og den underjordiske vestibyle ble innviet den 15. oktober [[1988]]. Den andre fasen i Grand Louvre-planen, ''La Pyramide Inversée'' («Den omvendte pyramide») ble fullført i [[1993]]. Per 2002 har betjeningens antall doblet seg siden fullførelsen.<ref name="Biz"> [http://www.businessweek.com/magazine/content/02_24/b3787627.htm «Online Extra: Q&A with the Louvre's Henri Loyrette»]. ''Business Week Online''. 17. juni 2002.</ref> Louvre er i dag det tredje største kunstmuseet i verden - etter [[Metropolitan Museum of Art]] i [[New York]] og [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]].