Redigerer Louis Barthou (avsnitt)

== Liv og virke ==
Louis Barthou tok en juridisk utdannelse, men gikk imidlertid tidlig inn i politikken. I 1889 ble han deputert til det franske deputertkammer. Fra 1894 var han gjentatte ganger minister. 

Fra 22. mars til 9. desember 1913 var han fransk statsminister. I dette embede fikk han - som mottrekk til den tyske opprustning - drevet gjennom en forlengelse av den alminnelige verneplikt til tre år. Dette skjedde mot kraftig motstand fra den politiske venstreside. Innen sosialpolitikken ble det i juni 1913 vedtatt en lov som skulle sikre kvinnelige arbeidere før og etter barnefødsler.<ref>The Encyclopedia Britannica: a dictionary of arts, sciences, literature and general information, Volume 31 by Hugh Chisholm</ref>

Hans regjering var sammensatt av::
* Louis Barthou – Statsminister, og minister for offentlige skoler og for de fine kunster
* [[Stéphen Pichon]] – Utenriksminister
* [[Eugène Étienne]] – Krigsminister
* [[Louis Lucien Klotz]] – Innenriksminister
* [[Charles Dumont]] – finansminister
* [[Henry Chéron]] – Minister for arbeid og den sosiale sikkerhet
* [[Antony Ratier]] – Justisminister
* [[Pierre Baudin]] – Flåteminister
* [[Étienne Clémentel]] – Jordbruksminister
* [[Jean Morel]] – Koloniminister
* [[Joseph Thierry]] – Minister for offentlige arbeider
* [[Alfred Massé]] – Minister for handel, industri, post og telegram

Den 2. mai 1918 ble han valgt inn i ''[[Académie française]]''. I 1922 gikk han over til senatet. Årene 1922 til 1926 var kan formann for krigsskadeserstatningskommisjonen.

Barthou etterstrebet som utenriksminister fra 1934 et system med traktater med stater i det østlige Europa ([[Pacte de l’Est]]) og ledet an med inngåelsen av en fransk-[[Sovjetunionen|sovjetisk]] traktat. Ved dette, og ved en tilnærming til England og Italia, var det meningen å isolere «[[det tredje rike]]» politisk{{tr}} Men tilnærmingen til [[Russland]] møtte motstand fra franske høyrekretser.{{tr}}

Den 9. oktober 1934 ble han drept under et mordanslag på den jugoslaviske kong [[Aleksandar I (Jugoslavia)|Aleksandar I]]. Den jugoslaviske konge var i Marseille på statsbeøk i Frankrike, og ble mottatt der av Louis Barthou. Da skjøt attentatmannen Vlado Chernozemski kongen. Under skuddvekslingen rett etter ble også Barthou alvorlig såret. Han ble bragt til sykehus i byen og døde der etter én time. 

Han ble begravet på gravlunden [[Père Lachaise]] i Paris.

[[Fil:Louis Barthou académicien 1926.jpg|thumb|Louis Barthou i 1926.]]