Redigerer Los (avsnitt)

== Lostjenesten i Norge ==
[[Fil:Pilot boat in Oslo.jpg|thumb|Norsk losbåt ved [[Færder]].]]
[[Fil:Pilot barhoeft.jpg|thumb|[[Tyskland|Tyske]] losbåter i havnen i [[Barhöft]] ved [[Østersjøen]].]]
[[Fil:Harbour pilot boarding.jpg|thumb|Losen klatrer ombord ved hjelp av losleideren uten at båtene [[Legge bi|legger bi]]. [[Nederland]]sk losbåt.]]
[[Fil:Lods fra Mandal (Kongernes Lapidarium).jpg|thumb|Los fra [[Mandal]], 1700-tallsskulptur fra [[Nordmandsdalen]], nå i [[Kongernes Lapidarium]] i [[København]]]]
Lostjenesten følger internasjonale lover og regler. Losen må inneha lossertifikat, som i [[Norge]] bare utstedes av [[Kystverket]], som også er eneste arbeidsgiver for de norske skipslosene. Losens kompetanse består i inngående lokalkunnskap om et bestemt farvannet (sertifiseringsområde). Kunnskapen omhandler blant annet dybdeforhold, oppmerking, strømforhold, og havneforhold m.v., samt kunnskap om, og erfaring med håndtering av store skip i dette farvannet, og kunnskap om lokalt regelverk for slike seilaser. Norske loser er gjerne utdannet [[sjøkaptein]] eller tilsvarende fra [[Sjøforsvaret]]. Som losaspirant følger rekruttene en systematisk opplæring gjennom tre år. Skipsstørrelse og farvann økes gradvis i omfang gjennom treningsperioden. Etter tre år er det forventet at aspirantene skal kunne lose skip av alle størrelser innenfor sitt sertifiseringsområde.

I dag er reglene slik, at i prinsippet skal alle større skip (70 m og større, 50 m og større dersom skipet fører farlig og forurensende last) som seiler inn eller ut fra norske havner, eller som seiler innenskjærs langs norskekysten, ha los om bord. Men det finnes noen unntak; skip som går i mer eller mindre fast rute kan seile på [[farledsbevis]], så lenge skipet seiler i sin faste rute. Militære fartøy er unntatt fra [[losplikt]].

Losens oppgave er å navigere skipet trygt til bestemmelsesstedet. Losen fraktes normalt ut til skipene med [[losbåt]] og må som regel klatre så ombord i skipene via en [[losleider]], en taustige som henger på skutesiden. Det er ikke uvanlig at denne er over 10 meter høy. Noen steder blir losen satt ombord med [[helikopter]]. Ombord presenterer losen en seilingsplan for kapteinen, og navigerer skipet etter denne. Kapteinen har fortsatt kommandoen over skipet, men det er svært uvanlig at han legger seg opp i seilasen med losen ombord. Prosedyren er den samme i alle land, og tillitsforholdet mellom los og kaptein er normalt svært godt alle steder.

Dersom skipet så stort at det trengs [[taubåt]]er for å gå til kai, dirigerer losen taubåtene og manøvrerer skipet til kai. Når skipet skal legge fra kai, skjer det samme i omvendt rekkefølge.

Losene går ombord og frabord («border» og «kvitter») i nær sagt all slags vær. Kunsten er å legge det store skipet på slik kurs og fart at det gir best mulig le. Da fungerer skipet som en bølgebryter.

=== Historien om losvesenet i Norge ===
[[Fil:Hans Gude - Pilotboats - NG.M.00636-013 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|«To losbåter», maleri av [[Hans Gude]]]]
Los- og kjentmannsvesenet er en eldgammel ordning på kysten. I [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1274 finner vi de eldste norske bestemmelser om losing av de kongelige leidangskip – datidens krigsskip. Vår norske betegnelse los ble fra 1500-tallet utledet av de sørlige Nordsjølandenes navn fra 1200-tallets kjentmann på kysten, ''lodmann''.

I [[Bergen]] bylov av 1276 er det bestemmelser om at skipperen på et handelsfartøy må holde los for egen regning. Losene ble i løpet av [[middelalderen]] organisert i egne laug rundt de store handelsbyene [[Bergen]], [[Nidaros]], [[Tunsberg]] og [[Oslo]].

Losens farvannskunnskap fikk han gjennom erfaring og rutine såvel fra skutedekket som fra landsiden. Faglig overlevering fra eldre, erfarne loser var vanlig også dengang. Der det oppstod naturlige lossteder, f.eks. ute i havkanten ved innløp til trafikkerte fjorder eller i uthavner, var det vanlig at farvannskunnskap og losyrket gikk i arv fra far til sønn.

I Kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik IIs]] forordning av 1561 innførtes for første gang losplikt i Norge, begrenset til bestemte losfarvann (i en lodsmanns farvann) på kysten. Forordningen satte meget strenge krav til losens kyndighet, for dersom skipperen skulle få skade på skip eller gods som følge av losens forsømmelser eller manglende farvannskunnskap, da ble losen pliktig til å bøte på skaden. Maktet han ikke dette, «da havde hand forbrudt sitt Liv»

Rett til å lose ble gitt av Kongen ved losbrev. Det eldste losbrev vi kjenner til, stammer fra 1654. Dokumentet ble tildelt etter søknad.

I 1720 ble kysten av Admiralitet i [[København]] delt i to overlosdistrikter: det sønnenfjellske fra svenskegrensen til Åna Sira og det nordenfjellske derfra og nordover. Overlosene ble videre pålagt å dele inn sine distrikter i ulike losoldermannskap. Videre ble lostjenesten regulert ved felles instrukser og faste takster ble fastsatt. Ingen los kunne lenger lose uten lospatent. Før dette ble tildelt, måtte losen dokumentere sin dugelighet overfor sin overlos samt avlegge ed til Kongen.

Bruk av los har i store trekk holdt seg uforandret opp til vår egen tid. Forandringene i lostjenesten er begrenset til nye forhold som fartøyenes størrelse, overgangen fra seil til motordrift, flere navigasjonshjelpemidler, forbedret manøvreringsdyktighet på fartøyene og mer trafikk. I [[mellomkrigstiden]] var det også i perioder losstasjoner på [[Svalbard]], nærmere bestemt ved innseilingene til Svea ([[Bellsund fyr|Bellsund]]) og Barentsburg/Longyearbyen ([[Isfjord Radio|Isfjord]]).

I 1948 ble losvesenet underlagt [[Fiskeridepartementet]] og organisert i samsvar med lov om losvesenet av 9. april 1948. Losvesenet var administrert av et eget Losdirektorat under ledelse av en losdirektør. Hans stedfortreder var losinspektøren.

Kystverket ble etablert 1. juni 1974 som et resultat av samordning av de tre tradisjonsrike etater Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Losvesenet. Kystens samferdselsetat har slik sett sine røtter i tallrike generasjoners arbeid for å sikre gode havner og trygge seilingsforhold for sjøvertstrafikk i Norge.

Norges første kvinnelige statslos, Solgunn Homme Breivik,<ref>[http://www.kystverket.no/?did=9361225 «Norges første kvinnelige los»], artikkel fra Kystverkets nettsider om norges første kvinnelige los uteksaminert.</ref> ble uteksaminert i 2006.

I [[2012]] ble det innført losplikt i [[Adventfjorden]] på [[Svalbard]], og Longyear Havn fikk oppgaven med å stille tilbringerskip på oppdrag av [[Kystverket]].<ref>[http://www.lokalstyre.no/longyear-havn.247427.no.html Longyear Havn] {{Wayback|url=http://www.lokalstyre.no/longyear-havn.247427.no.html |date=20160304222052 }}, ''Longyearbyen Lokalstyre''. Besøkt 28. desember 2013.</ref>