Redigerer Lohengrin (opera) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Wagner ble kjent med legenden om svaneridderen Lohengrin vinteren 1841-1842, gjennom en artikkel i Königsberg Germanic Society. Sommeren 1845 ble han oppslukt av legenden om [[den hellige gral]], etter å ha lest Wolfran von Eschenbachs ''Parzival'' og ''Titurel''<ref name="GroveGuide" />. Den versjonen av legenden Wagner benyttet stammer fra rundt 1280. Her beskrives det hvordan [[Henrik I av Sachsen|Henrik fuglefangerens]] fire tusen riddere beseiret hundre tusen ungarere ved hjelp av [[vasall]]en Lohengrins overnaturlige krefter<ref name="Geck" />.

Den litterære figuren Lohengrin dukket først opp som en birolle i det siste kapitlet til det middelalderske episke diktet ''[[Parzival]]'' av [[Wolfram von Eschenbach]]. Gralsridderen Lohengrin, sønn av gralskongen Parzival, blir sendt til hertuginnen i Brabant for å forsvare en ung pike. Hans beskyttelse kommer under forutsetning av at hun aldri må spørre navnet hans. Hvis hun bryter dette kravet, vil han bli tvunget til å forlate henne. Wagner tok opp disse karakterene og satte temaet om det "forbudte spørsmål" i sentrum av en historie som skaper kontraster mellom det guddommelige og det verdslige, og mellom kristenheten i [[tidlig middelalder]] og [[Germansk religion|germansk hedendom]]. Wagner forsøkte samtidig å flette elementer av gresk tragedie inn i handlingen. Han skrev følgende i essayet ''Mitteilungen an meine Freunde om'' sine planer for ''Lohengrin'':

<blockquote>«Hvem kjenner ikke "[[Zevs|Zeus]] og [[Semele]]"? Guden er forelsket i en menneskelig kvinne og nærmer seg henne i menneskelig form. Elskeren opplever at hun ikke kan    gjenkjenne guden i denne formen, og krever at han skal gjøre den virkelige sensuelle formen til sitt vesen kjent. Zeus vet at hun ville bli ødelagt av synet av hans virkelige jeg. Han lider av denne bevisstheten, lider av å vite at han må oppfylle dette kravet og på den måten ødelegge deres kjærlighet. Han vil forsegle sin egen undergang når skinnet fra hans gudfryktige form ødelegger hans elskede. Blir ikke mannen som lengter etter [[Gud]] ødelagt?»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/28338327|tittel=The art-work of the future, and other works|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|dato=1993|utgiver=University of Nebraska Press|isbn=0-8032-9752-1|utgivelsessted=Lincoln|side=334|oclc=28338327}}</ref></blockquote>