Redigerer Logisk positivisme (avsnitt)

==Historie==
Begrepet «positivisme» ble først tatt i bruk av [[Auguste Comte]] på 1830-tallet, som brukte det om sin vitenskapsteori.<ref>Wernick, Andrew. «positivism». I: Turner, Bryan S. (red.). ''Cambridge Dictionary of Sociology''. Cambridge & New York: Cambridge University Press, 2006. {{oclc|70173369}}.</ref> Siden den tid har positivisme blitt knyttet til den filosofiske retningen som refererer til enkelte erkjennelses- og vitenskapsteorier som bygger sin viten gjennom erfaring. Kjente positivister er [[John Stuart Mill]], [[Émile Durkheim]] og [[Henri de Saint-Simon]], som hadde røtter i den naturvitenskapelige perioden på 1800-tallet.

Den logiske positivismen har sine røtter i [[David Hume]]s empirisme, [[Ernst Mach]]s fenomenalisme, samt [[Bertrand Russell]] og den tidlige [[Ludwig Wittgenstein]]s logiske tenkning. Wienerkretsen ble startet av [[Moritz Schlick]] i 1922, som opprettholdt møter hvor kjente filosofer som [[Alfred Jules Ayer]], [[Rudolf Carnap]] og [[Otto Neurath]] deltok. Berlinerkretsen ble stiftet av [[Hans Reichenbach]], [[Kurt Grelling]] og [[Walter Dubislav]] under navnet ''Die Gesellschaft für empirische Philosophie'' i 1928.<ref name=stanford>Creath, Richard. «[http://plato.stanford.edu/entries/logical-empiricism/ Logical Empiricism]». I: Zalta, Edward N. (red.). ''[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]''. Stanford, CA: Stanford University, 2011.</ref> Reichenbach startet tidsskriftet ''Erkenntnis'' sammen med Carnap i 1930, som ble et sentralt organ for logisk positivisme.<ref>Ryckman, T.A. «Reichenbach, Hans». I: Garrett, Don og Barbanell, Edward (red.). ''Encyclopedia of Empiricism''. Westport, CT: Greenwood Press, 1997. {{oclc|35986382}}.</ref>

I løpet av 30-tallet begynte nedgangen til bevegelsen. På grunn av den voksende nazismen i det tyskspråklige området, flyttet de fleste sentrale positivistiske filosofene fra [[Sentral-Europa]] til [[USA]]. ''Erkenntnis'' gikk inn i 1940. Selv om den logiske positivismen nå var spredt ut over hele verden, med tilhengere helt fra Skandinavia ([[Jørgen Jørgensen (filosof)|Jørgen Jørgensen]], [[Eino Kaila]] og [[Arne Næss]]) til [[Argentina]] ([[Eduardo H. Flichman]]) og [[Kina]] ([[Tscha Hung]]), var dens stilling svekket. En hovedgrunn var at [[Karl Popper]]s kritikk av sentrale positivistiske posisjoner, som han hadde publisert i ''[[Logik der Forschung]]'' i [[1934]], begynte å synke inn. Den australske filosofen [[John Passmore]] skrev i 1967 følgende: «Logisk positivisme er død, omtrent så død som en filosofisk bevegelse noensinne kan bli.»<ref name=stanford/> Flere av dens tidligere tilhengere sto på 60- og 70-tallet frem som motstandere av retningen, selv om man på 80-tallet kunne oppleve en oppblomstring i interesse for den.<ref name=stanford/>