Redigerer Lockout (avsnitt)

== Norge ==
Den største lockouten i [[Norge]] var storlockouten i [[1931]], som varte fra februar til august det året. [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) ville sette ned lønnen, noe [[LO]] ikke godtok, og NAF svarte med lockout. 60 000 arbeidere ble utestengt fra arbeidsplassene, og 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. Det kjente [[Menstadslaget]], en kamp mellom arbeidere og politistyrker på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]], var en del av denne lockout-konflikten.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Knut Kjeldstadli]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/teknologi-og-okonomi/1608-fra-gatekamper-til-faste-forhandlinger.html «Fra gatekamper til faste forhandlinger»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

I 1986 ble {{formatnum:102500}} LO-organiserte utestengt fra sitt arbeid ved lockout fra [[Norsk Arbeidsgiverforening]], den første store lockout i norsk arbeidsliv siden 1931.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Jens Solli]] | utgivelsesår = 1986 | tittel = Lockout og streik 1986 | isbn = 8210029274 | utgivelsessted = | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080804045 | side =12 og 15 }}</ref> Administrerende direktør i den daværende [[NHO|Norsk Arbeidsgiverforening]], [[Pål Kraby]], måtte gå av.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Pål_Kraby |tittel=Pål Kraby|sitat=Kraby måtte gå av som leder for arbeidsgiverforeningen etter en mislykket lockout mot LOs medlemmer i 1986}}</ref>

Transportarbeiderstreiken i 2004 ble kraftig opptrappet ved lockout i andre sektorer.

Heiskonflikten i 2005 er et eksempel på at de tre trinn i prosessen går helt ut:
* Etter at partene ikke kommer til enighet går 112 heismontører ut i streik.
* Like etter går arbeidsgiver til lockout av 362 heismontører
* Med henvisning til ILO-konvensjonens artikkel G, som gir betinget hjemmel, griper staten inn med tvungen lønnsnemnd.