Redigerer Ljot den bleike (avsnitt)

== Egils saga ==
I sagaen om [[Egil Skallagrimson]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605111 Egils saga] oversatt av Hallvar Lie (Aschehoug 1970) Avsnittet: Ridder og viking</ref> ([[Egils saga]]) blir det fortalt at Egil var på reise etter å ha vært på besøk i [[Trondheim]] hos kong [[Håkon Adalsteinsfostre]]. I [[Romsdalen]] fikk de seg båtskyss og reiste siden sørover til [[Møre]], og … ''de kom til en øy som heter [[Hod|''Hòd'']] <ref group="Note">Betydningen av Hod: [[Hareid]] på norrønt = Haðareið. Første delen er genitiv av navnet på øya Hǫð (ref. O. Rygh)</ref>, og tok inn på en gard der som heter Blindheim (norrønt: Blindheimi)''... . Der bodde lendmannen <ref group="Note">Lendmann, lendmenn, i norrøn tid i Norge var menn som fikk inntekter av kongens «land», dvs. jordegods, mot å verne landefreden og ta seg av visse administrative funksjoner i sitt distrikt. Lendmennene ble vanligvis valgt fra bygdearistokratiet, og stillingen og tittelen var formelt ikke arvelig.</ref> Fridgeir og Gyda, hans mor, som var søster til [[Arinbjørn herse|Arinbjørn Toresson]], en stormann og herse i [[Vestlandet|Firdafylke]]. Som en kan lese i sagaen, tok Egil på seg å gå [[holmgang]], i stedet for Fridgeir, mot berserken Ljot den bleike. Holmgangen ble da holdt på en øy som ble kalt ''Vorl'' og det hele endte med at Ljot ble drept. Egil gjorde mellom andre dette kvadet<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1167 Lausaviser] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1167 |date=20160301210230 }} av Egil Skallagrimsson</ref>:
{|
|
: Ute er det nå med ugagnsmannen,
: som støtt bare ufred voldte;
: foten jeg av ham hogde,
: så Fridgeir fred kan nyte.
| 
: ''Fell sás flest et illa,''
: ''fót hjó skald af Ljóti,''
: ''ulfgrennir hefr unnit,''
: ''eir veittak Friðgeiri;''
|
|}

Etter som dette hendte i styringstida til [[Håkon Adalsteinsfostre]], må denne holmgangen ha funnet sted en gang mellom åra 933 til 961, helst på slutten av perioden og altså for godt over tusen år siden.
Sagaen sier ikke noe konkret om hvor øya ''Vorl'' lå, og heller ikke noe om hvor Ljot ble gravlagt.

Den gjeldende versjonen av denne sagaen konkluderer med at ''Blindheimi'', garden til lendmannen Fridgeir, «måtte» lokaliseres til Vigra, der en senere på 1100-tallet fant hovedsetet for Blindheimsætta, og dermed blir også lendmannen Fridgeir av slektsgranskere, noe spekulativt regnet som den eldste «stamfaren» for denne ætta. 

Det finnes ingen øy på Sunnmøre som heter Vorl. Etter sagateksten måtte holmgangsøya ligge nokså nær heimegarden til  Fridgeir, og ut fra en viss namnelikhet har det blitt etablert som mest troverdig at Vorl må ha vært et gammelt navn på [[Valderøy]]a (vorl likner på valdr). I den norrøne ordboka er denne betydningen adoptert fullt ut og der kan en lese:  ''Vorl er eit øynamn, jfr Valderhaug''.