Redigerer Livsstilsykdommer (avsnitt)

== Kosthold ==
Vanligvis er det kostholdsrelaterte lidelser som knyttes til livsstilsykdommer, oftest [[fedme]], [[diabetes type II]] og [[hjerte- og karsykdommer]]. I de fleste vestlige land velger innbyggerne mye sukkerholdig mat og en livsstil med stadig økende tempo og mindre tid til tradisjonelle gjøremål som felles, hjemmelagede familiemiddager. [[Gatekjøkken]]mat og [[fastfood]] har et større innpass i kostholdet nå enn for få år siden. Imidlertid viser en avhandling fra 2005 at 90 % av respondentene oppgir å ha spist middag siste forutgående hverdag.<ref>[http://www.sifo.no/files/file56753_avhandling-bugge-nett.pdf Sifo: Middag – en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis]</ref>
 
Norske foreldre er etter helsemyndighetenes vurderinger ikke gode nok forbilder for sine barn i kostholdsammenheng, siden brus, saft og godteri er blitt store kilder til sukker for barn. En gjennomsnittlig norsk 13-åring fikk i 2000 i seg 40 kilo sukker i året, og av dette kommer nesten halvparten fra brus, som de i gjennomsnitt drikker nesten en halv liter av hver dag.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Sosial og Helsedirektoratet
| forfatter= Institutt for ernæringsforskning [[UiO]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Ungkost 2000
| url= http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00003/IS-1019_Ungkost_3756a.pdf
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar= 
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>