Redigerer Liv (avsnitt)

== Liv på jorden ==
{{Taksoboks
| navn=<big>Liv</big>
| bilde=
| bildetekst=Et nytt liv på Jorden
| norsknavn=Liv på jorden, <br />jordisk liv, <br />organismer m.m.
| vitenskapsnavn = Biota
| synonymer = Vita, <br />Vitae, <br />Eobionti
| autor=
| autorår=
| overgrupper=Ingen
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=8,74 [[million]]er <br />(±1,3 millioner)<ref name="Mora"/> 
| utbredelse=[[Jorden]] 
| habitat=Alle
}}
* [[Arkebakterier]]
* [[Bakterier]]
* [[Eukaryoter]]
{{Taksoboks-slutt}}
Det eldste beviset man har for liv på vår klode er nylig avdekte [[mikrofossil]]er funnet i [[Nunavik]] i [[Quebec]], [[Canada]]. Funnet (som ble publisert 1. mars 2017) dateres cirka {{nowrap|3 770 millioner år}} tilbake i tid.<ref name="Aas (2017)"/> Før denne oppdagelsen var det eldste beviset mikrofossiler funnet i [[Vest-Australia]], datert cirka {{nowrap|3 460 millioner år}} tilbake.<ref name="Aas (2017)"/>

Det var en internasjonal forskergruppe, under ledelse av [[University College London]], som gjorde funnet. Det besto av en [[fossil]] [[bakterie]] som levde på [[jern]], og funnet ble gjort i et lag med [[kvarts]]. Gruppen av [[forsker]]e besto av folk fra flere land og organisasjoner, blant annet fra [[Norges geologiske undersøkelser]].<ref name="Aas (2017)"/>

=== Fellestrekk ===
Alle livsformer på jorden går tilbake på én felles [[stamart|stamform]].
Noen av denne organismens egenskaper er bevart som universelle [[homologi (biologi)|homologier]] hos alle livsformer som fins i dag:

Livet på jorden er knyttet til [[vann]] og [[hydrokarbon]]forbindelser.
Livsformene er bygget opp av [[celle]]r.
(I noen [[gruppe (biologi)|grupper]] blir cellemembranen imidlertid oppløst.)
Alle livsformer på jorden deler dessuten noen [[organelle|celleorganell]]er, bl.a. [[ribosom]]er.

Til slutt benytter alle jordiske livsformer seg av den samme [[genetisk kode|genetiske koden]].
Det vil si at «oversettelsen» fra [[RNA]] eller [[DNA]] til [[protein]]er følger den samme oppskriften.
Enkelte endringer i koden har skjedd i løpet av livets [[evolusjon]], men alle former kan enkelt avledes av én opprinnelig kode.

Noen av disse egenskapene kan være nødvendige for liv, mens andre (som den genetiske koden) er mer eller mindre tilfeldige særtrekk ved ''jordisk'' liv.
Å skille mellom dette er som sagt ingen enkel sak.

=== Inndeling ===
Dagens livsformer hører til [[bakterier]], [[arkebakterier]] og [[eukaryoter]].
De sistnevnte omfatter bl.a. [[dyr]], [[planter]] og [[sopp]]. En del nyere forskning godkjenner ikke splitten mellom ekte bakterier og archebakterier og foretrekker å operere med en enkelt bakterierike: [[Monera]].<ref>Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society [http://www.cladocera.de/protozoa/cavalier-smith_2004_prs.pdf PDF].</ref> 

Nærmere ti millioner [[art]]er av organismer er kjent for vitenskapen.
Det totale antallet nålevende arter er imidlertid det mangedobbelte av dette. Ifølge noen estimater eksisterer minst 100 millioner ulike arter.{{Trenger referanse}}
Disse nålevende artene utgjør i sin tur bare en liten del av livsformene som har funnes på jorden gjennom tidenes løp.
Sannsynligvis har minst 99 % av alle arter [[utdøing|dødd ut]], slik at ti milliarder arter kan ses på som en nedre grense for det totale antallet livsformer som fantes og fins på jorden.

Dette [[stamtre (evolusjon)|stamtreet]] viser [[slektskap (evolusjon)|slektskapsforholdene]] mellom de basale grenene i «livets tre».
[[Fil:Livets tre no.jpg|thumb|none|360px]]
Man ser blant annet at eukaryoter er nærmere beslektet med arkebakterier enn med bakterier.

Dagens systematikk deler livsformene inn i fem eller seks [[Rike (biologi)|riker]]:<ref name="Hallingbäck"/>
[[Fil:Phylogenetic Tree of Life.png|thumb|Livets tre]]
* '''''[[Prokaryoter]]:'''''
**[[Bakterier]] ''(Bacteria, Eubacteria)''
** [[Arkebakterier]] ''(Archaea)''<ref name="Nature"/>
*'''''[[Eukaryoter]]:'''''
**[[Protister]] ''(Protista)''
**[[Planter]] ''(Plantae)''
**[[Sopp]] ''(Fungi)''
**[[Dyr]] ''(Animalia)''

Inndelingen og grupperingene er fortsatt omstridt. Den svenske ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna''<ref name="Hallingbäck" /> opererer med fem riker, mens en gruppe europeiske biologer<ref name="Nature" /> observerer tre basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste er [[eukaryoter]], som siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. [[Thomas Cavalier-Smith]] foretrekker imidlertid en inndeling i seks riker.<ref>[http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/271/1545/1251.full.pdf+html Thomas Cavalier-Smith. (2004). ''Only six kingdoms of life''. Proc. R. Soc. Lond. B 2004 271, 1251-126. doi: 10.1098/rspb.2004.2705]. Besøkt 6. november 2011</ref>

=== Er virus liv? ===
[[Virus]] betegnes ofte som mikro''organismer'', mens det i andre sammenhenger påpekes at virus ''ikke'' er liv.
At virus ikke skal være liv, bygger på en streng tolkning av en definisjon på liv som forutsetter stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser. Virus har ingen av disse egenskapene, og et virus kan ikke "drepes" siden det ikke har noe stoffskifte som kan stoppes. Det kan imidlertid ødelegges (brytes ned). Virus har blitt betegnet som «helt på grensen av liv» og er vanskelig å klassifisere.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rybicki, E.B.|tittel=The classification of organisms at the edge of life, or problems with virus systematics|publikasjon=South Africal Journal of Science|utgivelsesår=1990|bind=86|side=182–186|url=https://www.researchgate.net/publication/230603479_The_classification_of_organisms_at_the_edge_of_life_or_problems_with_virus_systematics_South_Afr_J_Sci|besøksdato=2016-04-24}}</ref>

En slik tolkning er imidlertid [[nominalisme|nominalistisk]] og vanskelig å forene med [[evolusjonsteori]]en.{{Klargjør}}
I dag mener man at virus har oppstått fra andre livsformer gjennom sekundær forenkling.{{Trenger referanse}}
Virus er helt avhengig av andre livsformer for å formere seg, og kan derfor ikke være en tidlig eller primitiv «nesten-livsform».
Virus kan rett og slett ikke ha eksistert før livet hadde oppstått, og må derfor ha oppstått fra mer komplekse organismer (sannsynligvis flere ganger uavhengig av hverandre).{{Trenger referanse}} Dermed blir det veldig kunstig å ville ekskludere noen av grenene i «livets tre».

Virus kan i en viss forstand sies å ha et stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser – bare på litt andre måter enn andre organismer:{{Av hvem}}
Når nye virus «bygges» av vertscellen, kan viruset sies å vokse og å oppleve stoffskifte (om enn drevet av vertscellen).
Reaksjon på miljøinnflytelser fins ikke i form av [[atferd]], men virus har i hvert fall evnen til å infisere vertsceller.
Dette innebærer nødvendigvis at viruset «responderer» til kjensgjerningen at det har kommet i nærheten av en vertscelle.
Det viktigste argumentet er imidlertid at virus kan evolvere, altså gjennomgå biologisk evolusjon.

Som man ser, er flere tolkninger mulige.
Dette kommer av at alle overganger i naturen, selv de mellom levende og død materie, er flytende; og at alle [[definisjon]]er nødvendigvis bærer en porsjon vilkårlighet i seg.
Det samme problemet oppstår når man vil definere [[#Utenomjordisk liv|utenomjordisk liv (se nede)]].

Andre definerer livet som et avgrenset system bestående av mindre enheter, som DNA, ribosomer, enzymer og membraner m.m., innbyrdes forbundet med hverandre og som hver for seg ikke oppfyller vilkårene for liv, men hvor cellen som helhet kan betegnes som levende.<ref>[https://www.quantamagazine.org/20160317-david-deamer-origins-of-life/ In Warm, Greasy Puddles, the Spark of Life?]</ref>