Redigerer Litteratur (avsnitt)

== Tilnærming til litteraturens definisjon ==
[[Fil:Printing3 Walk of Ideas Berlin.JPG|miniatyr|Bokskuluptur i Berlin ved ''Ideenes promenade'', 2006]]
«Hva er litteratur?» er det første spørsmålet som melder seg i omgang med begrepet litteratur. 
En enkel og formalistisk definisjon er at ''litteratur er tekster''<ref>Nøjgaard, Morten: ''Litteraturens univers. Indføring i tekstanalyse'', Odense 1979. Side 22</ref>, men da oppstår et nytt spørsmål: ''hva gjør en tekst til litteratur?''

Vanskeligheten med å definere ordet «litteratur» er at det har ulike meninger i henhold til hvem som bruker begrepet. Det kan benyttes i bred mening overfor enhver form for [[symbol]]sk opptegnelse, bestående av fra [[bokstav]]er til [[bilde]]r og [[skulptur]]er. I en mer snever mening av begrepet kan det bety ''kun'' tekst som består av bokstaver, eller eventuelt andre former for symbolsk skriftlig språk som eksempelvis egyptiske [[hieroglyf]]er. En ytterligere snever fortolkning er at det er tekst i en bestemt form, enten den kommer i uttrykk i form av en trykt bok, hugget i stein som inskripsjoner, eller i form av digitale media som nettside på [[Internett]]. 

Den [[muslim]]ske lærde og filosofen [[Imam Ja'far al-Sadiq]] ([[702]]–[[765]] e.Kr.) definerte litteratur som følgende: «Litteratur er det klesplagg som man tar på ved hva man sier eller skriver slik at det synes mer tiltalende».<ref>The Great Muslim Scientist and Philosopher Imam Jafar Ibn Mohammad As-Sadiq(a.s), Imam Hussain Publication, First Edition, ISBN 964-7371-12-8: Engelsk original: «Literature is the garment which one puts on what he says or writes so that it may appear more attractive»</ref> Således er litteratur et stykke av livet som har blitt gitt en retning og en mening, en [[kunst]]nerisk fortolkning av verden i henhold til synspunktene til den som fornemmer den.

Tekster som utgjør det som vi oppfatter som «litteratur» har til stadighet overtrådt disse grensene. Illustrerte fortellinger, [[hypertekst]]er, hulemalerier og inskripsjoner på monumenter har alle ved et eller tidspunkt presset grensene på hva «litteratur» er. Den [[Russland|russiske]] [[Formalisme (kunst)|formalisten]] [[Roman Jakobson]] definerte litteratur som «organisert vold begått på vanlig samtale», og således framhevet han litteraturens avvik fra det dagligdagse og ordenes konversasjonsstruktur.Eksempelvis vil antagelig alle Lesekyndige vil kanskje oppfatte [[Charles Dickens]]' bøker som «litteratur», og samtidig kan noen bøker bli kritisert for ikke å være av en tilfredsstillende kvalitet slik at de ikke bør innlemmes i begrepet «litteratur». Det finnes et skille mellom tekster som oppfattes som ordinære eller uviktige, som telefonkatalogen, og tekster som har en særegen betydning. Det sistnevnte typen tekster kan være det som vi karakteriser som «diktning». Om all tekst er litteratur (i betydning at all tekst er litteratur) er det behov for en differensiering. Av den grunn har man innført tilleggsbegrepet «skjønnlitteratur» («diktning») som skiller den store gruppen av tekster fra en mindre og mer eksklusiv gruppe med tekster som man definerer med en mer iboende høyverdig verdi i en eller annen form. Selv om det kan være vanskelig å skille de enkelte tekstene fra hverandre og plassere dem i ulike grupper, eller at ulike mennesker plasserer ulike typer tekster i ulike grupper, finnes det enkelte tekster som enten det store flertall eller det litterære mindretall av ulike årsaker har gitt særegne og merkbare verdier. Disse verdiene opphøyer disse tekstene ved at disse tekstene har en egen kvalitet som gir leseren et behag eller tilfredsstillelse eller på andre måter gir en allmenngyldig verdi. Noen tekster har ved sin kvalitet en særegen verdi som skiller dem fra andre tekster som enten har liten verdi, eller verdien er likegyldig.

[[Fil:Henrik Ibsen av Eilif Peterssen 1895.jpg|miniatyr|Henrik Ibsen, kanskje den fremste forfatteren i Norge gjennom tidene, her fremstilt av maleren Eilif Peterssen (1895), fikk aldri nobelprisen i litteratur.]]
Det finnes derimot ingen allmenngyldig mål for hva denne verdien består i, og i tillegg endres verdien over tid. Flere tidligere forfattere som opp gjennom tidene har fått [[nobelprisen i litteratur]], har siden blitt glemt, og mange forfattere som siden har fått økt berømmelse fikk aldri nobelprisen – for eksempel [[Henrik Ibsen]] og [[August Strindberg]]. Nobelprisen i litteratur, og andre litterære priser eller oppfatninger av rangordning, forutsetter en vurdering av skjønnlitteratur (iboende begrensningen som er tidsbestemt), og en vurdering forutsetter vurderingskriterier. For [[kunst]]ens er dette den [[Estetikk|estetiske]] normen, oppfatningen av kunst i litteraturen (kunstnerisk uttrykk og verdi).<ref>Heldal & Linneberg (red.): ''Strukturalisme i litteraturvitenskapen''. Oslo 1978. Side 22.</ref>

Litteraturkritikere kan ekskludere verker fra klassifikasjonen «litteratur» på grunnlag av for eksempel svak [[grammatikk]] og syntaks, av en ikke troverdig eller usammenhengende fortellerforløp, eller av motstridende eller lite overbevisende personfigurer. [[Sjangerlitteratur]], som for eksempel [[romantikk]], [[Kriminallitteratur|krim]], eller [[science-fiction]] kan også ofte som helhet bli ekskludert som «litteratur», samtidig som enkelte verker innen for disse [[Sjanger|sjangrene]] kan bli inkludert, men blir da, noe motsigelsesfylt, ikke lenger betraktet som sjangerlitteratur selv om de fortsatt er det – det er verkenes øvrige «kvaliteter» som inkluderer dem.

En definisjon på litteratur kan derfor være ''det kreativ skrift av anerkjent kunstnerisk verdi''. Oppslagsverket ''Litterært leksikon'' (1977) definerte litteratur som følgende: «skrevne verker som i en eller annen henseende er betydningsfulle, uten at dette spesifiseres nærmere».<ref>Aarnes, Asbjørn: ''Litterær leksikon''. Tanum-Norli 1977. Side 139.</ref> En slik formalistisk definisjon er i sin natur utilfredsstillende da skjønnlitteratur får en status som nærmest ligner [[drøm]]mene i [[Sigmund Freud|freudiansk]] teori ved å være vitnesbyrd hvor bevisstheten ikke har adgang. Den litterære tekst kan bli lest og oppfattet som et særeget vitnesbyrd, for eksempel om forfatterens psyke. I henhold til Roman Jakobsons modell er alle typer litteraturer, også diktning, bestående av en ''avsender'' og et ''budskap'' og en ''mottaker''. Alle tekster er [[kommunikasjon]], men all kommunikasjon er ikke nødvendigvis litterær.Under lesningen av en tekst forholder vi oss til en avsender, en kreativ forfatter, men en del av de mest kjente litterære tekstene, for eksempel verdens eldste [[epos]] som ''[[Gilgamesj]]'', her er forfatteren ukjent.

[[Fil:GilgameshTablet.jpg|miniatyr|Leirtavle med kileskrift som inneholder en del av Gilgamesheposet. Forfatteren(e) av eposet er ukjent, men teksten har bestått siden rundt 3400 f.Kr.]]
For å bestemme litteraturens vesen kan den leses og vurderes i henhold til ulike tekstanalytiske sammenhenger: <ref>Nøjgaard, Morten: ''Litteraturens univers. Indføring i tekstanalyse'', Odense 1979. Side 25</ref>

* [[Filosofi]]sk: litteraturen består av bedømmelser og vurderinger, om den er sann eller usann, selv om den formelt sett viser [[empiri]]ske utsagns kjennemerker.
* [[Lingvistikk|Lingvistisk]]: litteraturen utgjør et overspråk, eller et [[språk]] som i forhold til dagligspråket er redundant (kan fjernes uten at meningsinnholdet går tapt).
* [[Musikk|Musisk]]: litteratur er de tekster som også utnytter språkets lydside på en systematisk måte.
* [[Psykologi]]sk: litterære tekster inneholder en særegen helhetskarakter eller med en særlig estetisk opplevelse.

Et annet problem er at så lenge som det har eksistert litteratur, har det også eksistert [[litteraturanalyse|litterære analyser]]. Hvordan en tekst kan leses er i seg selv en kreativ øvelse som kan gi ulike svar. I tillegg finnes det ulike former og ulike sjangre i litteratur (''se nedenfor'').