Redigerer Lincoln’s Inn (avsnitt)

== Historie ==
I løpet av [[1100-tallet|1100-]] og [[1200-tallet]] ble det undervist i loven i [[City of London]] hovedsakelig av geistlige. I løpet av 1200-tallet skjedde to hendelser som ødela denne formen for juridisk utdannelse: først kom et påbud fra [[Henrik III av England]] den 2. desember [[1234]] at ingen institusjon for juridisk utdannelse kunne eksistere i City of London,<ref>Douthwaite (1886) s. 2</ref> og for det andre, en [[pavelig bulle]] som forbød geistlige å undervise i ''[[common law]]'', vanlig lov, framfor [[kanonisk rett]], det vil si særskilt kristen rettsordning og interne, eklektiske lover om det verdslige livet.<ref name=watt1>Watt (1928), s. 133</ref> Av denne grunn falt systemet med juridisk utdannelse sammen. Advokater som praktiserte vanlig, verdslig rett forflyttet seg til grenden [[Holborn]] som da var det nærmeste stedet utenfor byen til domstolene ved [[Westminster Hall]].<ref name=watt1/>

Som med andre Inns of Court er den nøyaktige datoen for grunnleggelsen av Lincoln's Inn ukjent. Huset kan hevde å ha de eldste nedtegnelsene, det vil si dets «svarte bøker» som dokumenterer detaljene av styrende råd tilbake til [[1422]], og de tidligste oppføringene viser at huset på det tidspunktet var organisert og disiplinert.<ref>Watt (1928), s. 7</ref> [[Henry de Lacy, 3. jarl av Lincoln]], hadde oppmuntret advokater å flytte til Holborn, og de flyttet inn på Thavie's Inn, et av kanselliet hus, [[Inns of Chancery]],<ref>Dets latinske navn var ''Hospida Cancellarie''</ref> og ekspanderte senere også til [[Furnival's Inn]].<ref>Watt (1928) s. 256</ref>

Det er antatt at Lincoln's Inn ble formelt organisert som et Inn of Court kort tid etter jarlens død i [[1310]].<ref>Spilsbury (1850), s. 32</ref> En gang før 1422 ble den største delen av Lincoln's Inn flyttet til eiendommen til [[Ralph Neville]], [[biskop a Chichester]], i nærheten av [[Chancery Lane]]. De beholdt både Thavie's og Furnival's Inn, og benyttet dem som «opplæringshus» for unge advokater, og kjøpte eiendommene for disse i henholdsvis [[1550]] og [[1547]].<ref>Watt (1928), s. 257</ref>

I [[1537]] ble området som Lincoln's Inn lå på solgt av biskop [[Richard Sampson]] til et styremedlem ved navn William Suliard, og hans sønn solgte tomten til Lincoln's Inn i [[1580]].<ref>Watt (1928), s. 258</ref> Huset ble deretter formelt organisert som et sted for juridisk utdannelse takket være en forordning i [[1464]] som krevde foreleser fra Inns of Court for å undervise jusstudentene der.<ref>Ringrose (1909), s. 81</ref>

I løpet av 1400-tallet var huset ikke spesielt framgangsrikt, og en ''bencher'', styremedlem, som særlig John Fortescue er blitt kreditert for å ha bedret situasjonen.<ref>Pulling (1884), s. 142</ref>